Drusere protesteter på grensen mellom Syria og de okkuperte Golanhøydene, som er i Israelsk okkupasjon, ved Majdal Shams.							REUTERS/Ammar Awad
Drusere protesteter på grensen mellom Syria og de okkuperte Golanhøydene, som er i Israelsk okkupasjon, ved Majdal Shams. REUTERS/Ammar Awad

Russlands uventede avgjørelse om å forsyne Syria med S-300 bakke-til-luft missilsystemer og å samordne Syrias luftforsvar under russisk kommando, krever en rask revurdering av våre betraktninger.


Israel Shamir, først publisert i The Unz Review, oversatt av J. Bjerkemo, publisert på Derimot
Det viste seg at Russland er i stand til å lære og respondere på en uforutsigbar måte. Ja, de umiddelbare signalene etter Il-20 nedskytingen var at den russiske reaksjonen hadde vært svak. Russerne kom til enighet med israelerne om at flyet hadde blitt truffet av en syrisk S-200 missil. De gav det israelske militæret en mulighet å legge frem og forsvare sin egen versjon av hendelsen, mens Putin snakket om en «tragisk kjede av tildragelser», der han tilsynelatende unnskyldte sin israelske deltager.
Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at russerne ville godta de israelske forklaringene og at saken dermed ville bli lagt på is. Dette var oppfatningen til pro-Kreml journalistene og bloggerne, og de kjenner ofte til hva som forgår i hodet til de russiske myndighetspersonene. Disse guttene og jentene får ikke sine instruksjoner direkte fra Kreml. De har heller ikke et konsekvent perspektiv opp mot russiske interesser og heller ikke en egen mening; vanligvis prøver de å gjette på hva Kreml vil gjøre i neste omgang og bygge opp et forsvar for det. Hvis du iakttar på dem, vil du få en ide om hva som forventes.


De inntok en heller pro-Israel holdning. Enhver som etterlyste en sterkere respons til den israelske provokasjonen, ble kalt for en «fakkelbærer for anti-semittisme». Dette er ikke et like dødelig stempel i Russland som det er i vesten, men likevel ikke noe særlig til komplement. Noen pro-Kreml journalister anklaget syrerne; det gjorde også den liberale opposisjonen til Putin. Julia Latynina, den foretrukne skribenten til de vestlige liberale, en Putin nemesis, en mottager av «For Forsvaret av Frihet-prisen» (pris som utdeles i USA), med hundrevis av referanser i The Guardian og The New York Times, kalte syrerne for «aper».(De russiske anti-Putin liberale er rasister på sin hals, men de elsker jøder).
Putin var under innenrikspolitisk press som følge av nederlag ved de nylige valgene i Russland.


En pro-Kreml engelsk-språklig journalist sa at iranerne (sic!) var de som måtte klandres; kanskje de trykket på knappen og ødela Il-20? Og syrene var helt sikkert skyldige som bare faen. Han angrep også ondsinnet ekspertene som snakket om israelernes ansvar og kalte dem «antisemitter» . Sjefredaktørene til de russiske halv-offisielle mediene trodde åpenbart at Putin ønsket å glemme hele greia med den nedskutte Il-20 maskinen så fort som mulig. De slettet det raskt fra sin agenda. Utrolig nok var de russiske mediene så og si uten hentydningen til ulykken allerede neste dag. Bare de garvede gamle mennene til opposisjonen beklaget seg i sine marginale online tidsskrifter: «Vi er fortapte,» «Putin adlyder sine oligarker,» «Den jødiske lobbyen i Moskva vant», «Putin tar mer vare på sine jødiske venner enn de russiske soldatene».Men det skulle vise seg at de var for tidlig ute.


I Israel toet forsvarsministeriets folk hendene og sa: Vi bombet alt sammen, vi bomber og vi skal bombe som det passer oss. De rådet russerne til å klandre Syria og akseptere den israelske versjonen vedrørende hendelsene. Israelske sosiale medier jublet og frydet seg. Men jubelen kom for alt for tidlig.


De første signalene om at noe var feil ble sendt da russerne avslo å motta en israelsk topp delegasjon i Moskva. Statsminister Netanyahu og forsvarsminister Liberman valgte å fly personlig til Moskva, men de fikk avslag. Bare en militær delegasjon ledet av den israelske sjefen for flyvåpenet generalmajor Amikam Norkin ble tillatt å slippe inn og presentere landets versjon. Det var sterkt ønsket. Det russiske forsvarsministereriet kom med rikholdige bevis om at israelittene med viten og vilje forårsaket tapet av flyet der alle døde. Netanyahu hadde satt opp en mann-til-mann samtale til president Putin, den var uten reell verdi.

Les mer i Friheten.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media