friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

REUTERS/Marcos Brindicci
REUTERS/Marcos Brindicci

(19 - 2017) Carlos Eduardo Ramirez gikk ut torsdag 18 mai, for å se etter en jobb. Klokka tre på ettermiddagen gikk han gjennom en av gatene nær Altamira Metro stasjon, i Caracas, da en gruppe på ca 20 maskerte motstandere av regjeringen anropte ham.
Luis Hernández Navarro, bearbeidet av Terje Enger
De begynte umiddelbart å slå ham med stokker og stener. En hadde en pistol. Drep ham! Drep ham! Drep ham! Denne Chavistaen må dø! Ropte de.
Carlos Ramírez ropte: Jeg er ikke Chavista! Hvorfor vil dere drepe meg? La meg leve, jeg vil besøke min datter! De maskerte mennene helte bensin over ham og tente på. Han begynte å hoppe, løpe,rope og kaste seg på bakken for å stille flammene, Distriktspolitiet i Chacao (distriktet er under opposisjonens kontroll) gjorde ingenting for å hjelpe ham. Bare brannmennene hjalp.
Carlos var den første person som de fredselskende Venezuelanske opprørerne satte fyr på for å være Chavista. Heldigvis overlevde han så han kunne fortelle sin historie. Men det kunne ikke, Orlando José Figueras, som ble 21 år. 20 mai i Altamira, ble han brutalt mishandlet, stukket ned og brent av disse tropiske lærlingene av IS for å være en tyv og Madurista. Han overlevde ikke.
Siden da har den Bolivarianske Revolusjonens fiender fortsatt å brenne mennesker fordi de er Chavistas, som om det skulle være en forbrytelse. Fanatikerne satte på kort tid fyr på 19 personer, Majoriteten av dem svarte, fattige eller offentlig ansatte. 
Men deres pyromanske aktiviteter slutter ikke der. De har brent over 50 tonn med mat i Anzoátegui delstaten, hvor, ifølge en Marco Teruggi, hvor de i tillegg til brannen malte tre slagord: Forbannet Chavistas, Ikke mer sult, og lenge leve Leopoldo; Skjendet urner fra kirkegården i Guaicaipuro, Cubanske flagg, en statue av Hugo Chávez; bygningen til Eksekutiv Direksjonen for Venezuelas høyesterett i Chacao, hovedkvarteret for boligdepartementet; Nasjonalinstituttet for næring, politistasjoner og en lang liste med offentlige bygninger.  
Lærdommen av opposisjonens branner er en del av deres opprørske innsats. Deres endring til den søramerikanske utgaven av Ku Klux Klan (det er ikke tilfeldig at mange av deres ofre er av afrikansk opprinnelse) som en del av deres manglende sosiale base blant de fattige sosialgruppene. Den økonomiske krigen, blokkeringen av gater og avenyer i middelklassens distrikter, bruken av en slags gerilja krig og den mediekampanjen som de har lansert har ikke ført til verken splittelse i hæren eller folkelig flukt fra Chavista saken, så opposisjonen skifter nå til å skape frykt for å paralysere de som er imot dem. De forsøker å slite ut den folkelige motstanden. 
Dette er ikke en roman. Latin-Amerikas høyre har en lang historie med terrorisme, undertrykking og diktatur. Som regel i samarbeid med USA og aldri uten at USA er konsultert og godkjent aksjonen. Jmfr. ”Diktatorskolen” i USA. (tidligere lokalisert i Panama) Ingen av folkene på kontinentet kan ha unngått dette. Likevel har Venezuelas opposisjon utviklet dette et langt skritt videre. Deres rådgivere har lært av IS. Gjøre mennesker til flammende bål er et av de kortene de spiller for å provosere til panikk. Likevel, å brenne mennesker levende er en bestialitet som mange mediebedrifter og erklærte forsvarere av menneskerettigheter har valgt å ignorere og tie om.  
Til tross for det faktum at opposisjonens sjokkgrupper stadig bruker vold mot den fattigste delen av befolkningen, har internasjonal presse beskrevet dem som fredelige frihets elskere og til og med “cool” og også “sexy”. Disse gruppene er også integrert med colombianske paramilitære på lønningslista, bander av ungdomsforbrytere og sjokkgrupper som er trent I krigshandlinger blir presentert som idealistisk ungdom som kjemper mot Castro-kommunistisk diktatur. I virkeligheten skifter de ham og maskerer seg når de drar til barrikadene på kvelden. 
Desinformasjon om hva som skjer i Venezuela har nådd et grotesk nivå. I flere mnd. har Leopold López kone hevdet at han blir torturert I fengselet. Det ble påstått at han var død. Flerfoldige media godtok dette uten å sjekke fakta. Men da López ble flyttet til husarrest i juli så han mer ut som en idrettsmann enn mishandlet fange. Hittil har opposisjonens kuppforsøk kostet 105 liv.  29 av disse som et direkte resultat av demonstrantenes egne aktiviteter og omgang med våpen og sprengstoff. 14 døde under plyndring og en varehusbrann de selv hadde antent. Ytterligere 14 drepte er myndighetenes verk og behandles i retten. De siste 44 dødsfall er under etterforskning. Dette var status 25.7.17.
Kort fortalt er Venezuela’s opposisjon opptatt av å hindre valget til grunnlovsforsamlingen den 30.07.17. Videre ønsker de å danne en parallellregjering, som selv om den ikke får faktisk makt, kan be om støtte fra USA og åpne for en utenlandsk invasjon. For de tropiske lærlingene til IS vil gjøre hva som helst, inkludert å sette fyr på svarte og fattige venezuelanere. De kan rett og slett ikke tillate at de vil forme sine egne liv.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør