Dannelse og utdanning

Professor Armin Bernhard: Gramscis forståelse av oppdragelse og utdanning. (Dannelse og utdanning) Manus ble sendt fra Hans Ingeman Kleven til Per Lothar Lindtner, i januar 2006. 

Antonio Gramscis (bildet) politisk-pedagogiske drøftinger er sentral. Jeg fokuserer på begrep som bestemmer pedagogikkens innhold og står i en nøkkeposisjon i Gramscis historie-filosofi og samfunnsteori; Oppvekst, utdanning og dannelse.  

Det er interessant å se at Gramsci skiller mellom utdanning og dannelse. Det skillet regnes i pedagogikkens historie som karakteristisk for tysk samfunnsutvikling. Gramsci bruker det klassiske dannelsesbegrepet i sine refleksjoner om dannelse og utdanning og setter det inn i et  historisk-materialistisk koordinatsystem. Først vil jeg klargjøre forholdet mellom dannelse og utdanning hos Gramsci. Så skisseres forestillinger om forbindelse mellom utdanning, sosial konformitet og dannelse. I hoveddel vil jeg få fram Gramscis forståelse av utdanning. Til slutt formulerer jeg teser om demokratisering av utdanning, som kan utledes av Gramscis politisk-pedagogiske forståelse.

Systematisk framstilling av oppvekst,  utdanning og dannelse hos Gramsci: Fra starten av er Gramscis tanker preget av pedagogiske mål. Det er aldri slik at Gramsci kun er teoretiker,  filosof og politisk aktivist. Fra start som journalistist til fengselsnotater og brev har han fokus på pedagogikk, som han gjennomgående inspireres av og slett ikke er underordnet og tilfeldig, men et avgjørende moment i forståelse av dynamikken i alle struktur-endringer, som utføres av folk uten at de vet hvorfor de står for disse endringene. Dyptgripende endring av sosiale forhold er umulig uten menneskets nyformering. Vil vi bearbeide sosiale strukturer uten å ta med livsvilkår og det som karakteriserer personligheter, kan tvertimot ikke alternative sivil-samfunn utvikles. Vi risikerer da tilbakefall til gamle sosiale og kulturelle utviklingsnivåer. Likevel kan vi ikke gi Gramsci attest for en pedagogikk som vil nøytralisere samfunnsmessige motsetninger. Tvertimot bruker Gramsci det pedagogikk til en bedre forståelse av historisk-sosiale prosesser, fordi disse blant annet bidrar til utdannings -og dannelsesprosesser.