Høyre-folk i Utkant-Norge har den siste tida vært svært frustrerte over eget parti; enkelte har til og med meldt seg ut etter langvarig partimedlemskap - gjerne med disse orda: Det var ikke slik vi trudde det skulle bli. Enkelte sier til og med: Dette er ikke Høyre-politikk! - Vi har sett det samme omkvedet fra en del H-ordførere på bygda.

Her finner vi kanskje svaret på hvorfor det er så stort sprik mellom det svenske valget nylig og de norske meiningsmålingene. La oss derfor gå til gamleredaktøren Gunnar Fredrikssons ”kår-teig” i det svenske Aftonbladet. Der skriver han den 4. november: ”Budskapet gick fram - därför förlorade M.”

Han harsellerer med høyreledelsen under Lundgren som hevder dette: ”Det var ikke noe feil med vår politikk, men vårt budskap nådde ikke fram til velgerne”. Tøv, sier GF, ”i själva verket har vi här ett klart exempel på att budskapet nådde fram alldeles utmärkt, och att partiet just därför förlorade.”

Fredriksson forteller at Moderatarne snakka om skatter i alle valgforedrag og TV-debatter. Velgerne kunne ikke misforstå noe som helst. I det korte slutt-innlegget på partilederdebatten nevnte Lundgren ordet skatt heile 21 ganger. Dessuten ”hjalp” noen av motstanderne til med å minne om det han sa i 1985: ”Vanligt folk gynnas om höginnkomsttakarna får sänkt skatt.”

Lundgrens poeng var at større forskjeller i samfunnet fører til større økonomisk vekst. Han viser her til den såkalte ”serviett-økonomien”, som nå forøvrig er forlatt av de fleste fagfolk: En amerikansk økonom tegna en gang en kurve på en kafé-serviett til den seinere president Reagan. Kurven skulle vise at staten ville få meir inn i skatt dersom skatteprosenten for de rikeste blei satt ned. Grunnen var at veksten ville oppveie forskjellene, påsto han. Reagan og Thatcher trudde på myten og prøvde å leve opp til den. Noe de naturligvis ikke klarte, da dette er komplett umulig. En slik politikk vil alltid gagne de rikeste - og bare dem.

Dette forsto svenske velgere. De trudde Lundgren på hans ord: Han ville omfordele samfunnsverdier til de rike og utvide inntektsforskjellene. Midlet var skattelette. Da sa velgerne NEI. For oss er serviett-økonomien irrelevant og direkte skadelig, tenkte de. De forsto at en seier for Moderaterna ville minske statens inntekter og dermed svekke velferden, og de likte det ikke. Derfor tapte M.

I Norge trur vi at høyresidas budskap ”går hjem” hos velgerne. Men det er en myte. For velgerne trur at høyrepartia sier noe heilt anna enn de egentlig gjør. Ved siste stortingsvalg sa Høyre at de ville gi skattelette og ”stramme inn offentlige utgifter.” Men velgerne oppfatta bare framparten av pakka; bakparten så de ikke - eller ville ikke se. Det er ikke Høyre som har lurt folk; lokalpolitikerne i Høyre, og Høyres utkant-velgere, har ønskedrømt og lurt seg sjøl. Nå begynner de omsider å begripe sammenhengen. Da blir de forbanna. På Høyre.

Men det er delvis feil adresse. Ta heller alle disse journalistene i norsk TV som etter eget utsagn ”ikke stemmer på FRP”. De har lurt folk ved å legge opp enhver reportasje om offentlige finanser etter Høyres og Hagens penest skreddersydde opplegg: Ingen norske programledere i TV tør sette skattelette opp mot sjukehuskøer, nedslitte skoler og storbyproblemer. Nei, sjukehuskøene skal betales med kommunesammenslåinger, de nedslitte skolene skal bøndene svare for, og storbyproblemer skal løses ved å droppe kaibygging i Mehamn og teaterbåt i Sogn og Fjordane. På toppen av det heile påstår programlederne at ”Hagen vil gi meir til alt”. Enda det har Hagen aldri sagt.

Ikke en gang Hagen sjøl er så raus på FRPs vegne som disse ”radikale journalistene” vi ser på skjermen og leser artikler fra i avisene. Hva skal Hagen med FRP-medlemmer blant journalistene, når de aller fleste av dem forskjønner Hagens budskap på en slik måte at de negative sidene ikke når fram til publikum? Og når han en gang blir konfrontert med at han ikke gjennomfører den politikken han lovte ved valget, kan han si: ”Men jeg sa ikke det. Det var journalistene som tilla meg det.”

Dermed kan han enda en gang skylde på media, og bli tilgitt av en god del av sine tilhengere. Men neppe av 30% av det norske folk. En dag vil også Hagen møte Sannhetens Øyeblikk, som den tidligere så suksessrike Lundgren. Inntil så lenge lever Hagen stort på at folk flest ikke forstår - eller ikke vil forstå - hva mannen egentlig sier.

For å ta et eksempel: Han sier rett ut at han vil ruinere 99% av norske bønder og gi dem ei sluttpakke på 40 000 kroner - mindre enn hans egen månedslønn. Noe så kynisk og nedverdigende overfor Norges ryggrad gjennom 4000 år har ingen hittil vågd å presentere. Men bygdefolk trur ikke på Hagens egne ord, for han har fortsatt stor oppslutning i mange ensidige jordbrukskommuner. Det er en abnormitet. Og det går naturligvis ikke i lengda. Se på Sverige.

TVI