“Send in the solicitors”

I det forrige hundreåret var det en film med tittelen “Send in the Clowns”. Gjennom sine ablegøyer hadde de evne til å lege mange av de skrubbsår som det moderne samfunnet blei påført på grunn av altfor stor fart i svingene.

I dagens samfunn har advokatene fått en tilsvarende posisjon som de gamle hoffnarrene. Dette er ikke sagt for å fornærme advokatene - tvert imot. Hoffnarrene var en slags legalisering av opposisjonen mot kongedømmets utvekster. Hoffnarren var alltid beskyttet, uansett sin frimodighet, både overfor kongen sjøl og aller mest hans menn. Det kongelige sendebud, derimot, blei henretta når det kom med nyheter om tapte slag.

Denne modellen virker like godt i dag som på 1500-tallet. Vi hørte forrige gang at i retten får advokatene fritt lov til å legge opp sin prosedyre, uansett om denne innebærer at viktige tabu-emner blir brakt fram i lyset. NATOs bombing blir nå juridisk saumfart og dratt fram i media i Tyskland, ved at den serbiske landsbyen Varvarin har reist sak om bombing og drap som NATO-fly har foretatt i byen.

I denne måneden er søkelyset igjen satt på et anna pinlig sakskompleks for USA og Vesten: USAs aldri pådømte krigsforbrytelser i Vietnam i seksti- og syttiåra. Det er særlig to saker det gjelder: Den brutale nedslaktings-operasjonen ”Phoenix”, og bruken av miljøgifta ”Agent Orange”. Den 10. mars i år kom det i stand en avtale om et felles forskingsprogram for USA og Vietnam. Den går ut på at det nå skal ”forskes” for å påvise det som alle veit: At dioxinet i AO er svært kreftfarlig.

AO blei brukt i de områda der den sørvietnamesiske frigjøringsbevegelsen sto sterkt, av to grunner: For å få skogen til å felle lauvet, slik at FLNs leirer og troppebevegelser skulle synes fra lufta, og å drepe avlingene slik at de ikke skulle få mat.

I åra etter USAs nederlag i Vietnam i 1975 har heile verden vært vitne til ettervirkningene av Agent Orange i form av kreft hos de menneskene som blei dusja med djevelskapen, og kreft og deformiteter hos barna deres i mange tiår etterpå. Den dag i dag, snart tretti år i etterkant, dør det mennesker på grunn av AO, og tallet på dødsoffer antas å være omkring en million. Bruken av AO, som man på forhånd visste var et farlig stoff, er derfor en av de virkelig store krigsforbrytelsene i vår tid. Men som kjent motsetter USA seg enhver tanke på at amerikanere kan trekkes for en internasjonal krigsforbryterdomstol. Og da forholdet mellom USA og Vietnam skulle normaliseres” i 1995, måtte Vietnam som stat betale blodpris for dette ved å avstå fra å kreve økonomisk kompensasjon. Ikke en gang de mange massakrene på sivilbefolkningen under ”Operasjon Phoenix” blei gjort til gjenstand for slike krav. Som mange vil huske, blei nesten 600 eldre, kvinner og barn massakrert bare i en landsby, My Lai.

Men utvegen blir kanskje:”Send in the Solicitors”?
Ganske nylig er det reist sivil erstatningssak på grunnlag av et anna massemord: Lockerbietragedien. I tillegg til at gjerningsmennene fikk livsvarig, blir nå deres heimland Libya avkrevd 500 mill £ eller omlag 6 mrd. norske kroner. Det er i gjennomsnitt 2 mill £ eller bortimot 25 mill kr. pr omkommet person.

Omtrent samtidig med at denne saka blei reist, vegikk USA feilbombing, nedskyting av sivile og tortur av fanger som ikke hadde noe med Taliban og al Qaeda å gjøre, i landsbyen Oruzgan i Afghanistan. Også der blei det utbetalt ”erstatning”: 1000$ eller vel 8000 kroner pr lik. En rask omgang på kalkulatoren viser da at en kvit amerikaner i grove trekk er verd like mye som 3000 afghanere. Ikke så rart, kanskje, at disse talla vekker oppsikt i arabiske media. De har blant anna begynt å regne på hva de vel 5000 sivile afghanerne egentlig ville koste i ”vestlige priser”: 14 mrd. $ eller 125 000 000 000 kroner. I tillegg ville man jo kunne få erstatningsplikt for hus, kraftstasjoner, veger, kanaler og moskéer som er bomba uten noen militær begrunnelse. Det er ikke sikkert at den prislappen ville bli mindre enn for menneskene. Og i tillegg ville jo amerikanske myndigheter få de sivile drepte og deres historie bretta ut i rettssalen og på TV-skjermen. Etter at vestlige media i stor grad har skjerma amerikanerne fra å få vite om egne styrkers forbrytelser i Afghanistan. Det vil gjøre vondt både i samvittigheta og i statskassa.

Og så ser vi for oss neste utviklingstrinn i advokatenes inntogsmarsj i internasjonal politikk: Sivile søksmål fra ofrene for USAs terrorkrig i Vietnam. Bare My Lai ville koste $1 600 000 000, og heile Operasjon Phoenix med 40 000 offer ville medføre en nota på $108 150 000 000. Den millionen som er døde på grunn av Agent Orange vil beløpe seg til minst $2 703 703 000 000. I norske kroner vil vi miste den logiske kontakten med tiersystemet og må ty til onkel Skrues berømte enhet for pengebingen: Fantasillioner.

Vi ser fram til at en duknakket George W. Bush sitter på benken, mens dommerens klubbe dundrer nådeløst i bordet: ”Retten er satt”.

TVI