Søndag 13. januar kunne BBC slå stort opp ei gladnyhet fra det krigsherja Afghanistan: Den 48 år gamle, krigsskadde hannløva Marjan i Kabuls Zoo skulle få mat og oppvarma bur!
Den London-baserte organisasjonen WSPA (World Society for the Protection of Animals) fortalte til BBC at alle de 39 dyra i dyrehagen skulle få forsyninger for vinteren.

Løvehannen skal dessuten få noe plastisk kirurgi for å bøte på de krigsskadene den har fått. Skjønt krigsskader... Det blir sagt at en gutt klatra inn til løveparet i ungdommelig overmot. Og løvene, som fikk lite mat i krigens tid, var ikke seine om å anrette fyren til aftensmat. Men i Afghanistan skal drap hevnes. Derfor kom kompisen og heiv inn en granat, slik at løvehoa døde, og hannen fikk store skader. WASPs direktør sier til BBC: ”Vi setter opp et veterinærmedisinsk program for dyrehagen, og sørger for næringsrik mat, vitaminer og mineraler. Marjan har blitt et symbol for sitt folks lidelser. Nå skal han få tilbake lyset i øynene, og vifte med halen igjen.”
I de neste dagene er det venta fleire tonn med mat og veterinærmedisinsk utstyr til dyrehagen. Det er reist en halv million dollar, eller over 4 mill. norske kroner til prosjektet.

Det alternative nettverket Indymedia forteller at BBC brukte en halv times sendetid på denne saka. Så spør de: Hvilke andre nyheter fra Afghanistan forelå samtidig på BBCs desk, uten å bli prioritert til sendetid?
Allerede den 9. januar begynte reportasjene fra landsbyen Qala-i-Niazi å nå fram til Vesten. Landsbyen blei bomba av amerikanerne allerede den 30. des. I tillegg brukte amerikanerne krigshelikopter, og meide ned en flokk med kvinner og barn. Da det kom noen mennesker fra nabolandsbyen og ville hjelpe, blei også de skutt fra helikopterne.
Hvorfor bomba og skaut amerikanerne på denne aldeles uskyldige landsbyen?

Vi veit det ikke, da amerikanerne nekter å erkjenne massakren. Men fra en liknende massakre den 3. januar, der mange politiske ledere for pashtunerne blei drept av amerikanske bomber, veit vi at krigsherren Pacha Khan Zadran meldte fra til sine gode venner, amerikanerne, om at ”kolonnen består av talibaner og folk tilknytta al Qaeda.” Det er en enkel måte å bli kvitt rivaler på.

Det er sannsynlig at massakren i Qala-i-Niazi har en liknende bakgrunn. Hvor mange som blei myrda, er usikkert. Et tall går ut på 52, mens andre sier ”i overkant av 100”. Denne massakren nevnte BBC ganske kort. Det var i alle fall bedre enn NRK og de store norske avisene. De meldte ingen ting. Heller ikke leserinnlegg med disse opplysningene blir tatt inn i vår ”frie” presse, verken i Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende eller Nordlys, for å ta noen.

Som et apropos til matforsyningene i Kabul Zoo brakte Associated Press en annen interessant reportasje den 8.januar: ”Mens matvarehjelpa drar ut, begynner hungersnøden å bre seg”. Det meste av reportasjen er fra landsbyen Bonavash i fjellregionen Abdullah Gan, befolka av hazara, som er shia-muslimar og ikke spesielt gode venner med sine sunni-naboer fra den pashtunske fleirtallsbefolkninga. Hjelpeforsyningene til regionen finnes i den lille byen Zari. Men for å få maten ut til fjellregionen, må hjelpearbeiderne komme forbi krigsherrenes sperringer. Det er ikke lett, når krigsherrene meiner at hazaras - de skal bare sulte i hel. Og ingen amerikanske bombefly kommer og bomber krigsherrenes vegsperringer, slik at barna i Bonavash kan overleve. De bomber ganske andre steder, etter anvisning av krigsherrene. Med hundrevis av uskyldige som offer.

APs reporter Ravi Nessman har kommet fram til Bonavash. Der finner han mennesker som overlever på noen nesten ufordøyelige ”kaker” laga av gras fra naturen, blanda med litt sjøldyrka bygg. Alle får oppsvulma mager og diaré av det; verst er det for barna, og mange av dem er allerede døde.

Bildene fra AP viser et stolt folkeslag med vakre klær, men med en botnlaus fortvilelse over ansiktene. I Taliban-tida var de også beleira; og det var i denne regionen at Taliban sprengte de vakre buddhistiske statuene. Nå er de fortsatt under beleiring, trass i ”demokratiets seier” over deres fiender, Taliban. ”Demokratiene” har bare tørre gras-kaker å gi dem.

Da er det langt lettere å være store, vakre dyr etter ”demokratiets seier”. For i de vestlige land er hensynet til karismatiske dyr langt viktigere og meir engasjerende enn hensynet til utkant- og urbefolkninger.
Da massene under Ludvig den 16. skreik etter brød, sa den forkjælte dronning Marie Antoinette: ”Kan de ikke spise kaker i stedet?” - Jo da. Graskaker.

TVI