Dette var tittelen på ei bok og en Hollywood-film fra vår grønne ungdom - fra den tida da menn var menn og kvinner var beundrede og beundrende. Særlig på spennende reiser til det indre av Afrika. Alle viktige personer var kvite, unge og rike. De gikk med stokk og tropehjelm uten oppakning, og snakka i velartikulerte replikker om sine ”strabaser”. Hva de svarte snakka om - de som bar alt utstyret, fra sminkeskrina til whiskyflaskene - det var det ingen som tenkte på, verken forfattere, regissører eller kinogjengere.

I dag har fly, 4WD og mobiltelefoner endra tilgjengeligheten til ”det mystiske innlandet” i Afrika. Og vi har hatt såkalt ”avkolonisering” i sekstiåra og ”bevisstgjøring” i syttiåra. Men fortsatt er det de kvites behov alt dreier seg om, og det er penga som teller. Ei stor forandring er likevel på gang: Snøen på Kilimanjaro er i ferd med å bli borte. Et punkt under Ekvator har som kjent ingen årstider, bare sommer.

Kilimanjaro er, med unntak av noen småflekker i Andes, den eneste plassen nær Ekvator der det finnes snø. Den faller om natta, og det meste går bort igjen om dagen. Ingen steder i verden opplever planter og dyr så store forskjeller på dag og natt som på toppen av det 6000 meter høge fjellet i Tanzania. Navnet er swahili, sammensatt av kilima = fjell, og njaro = strålende. Men i følge ekspertene vil den fantastiske kvite toppen forsvinne de neste tjue åra. 80% av iskappa har forsvunnet på 80 år, fra målingene i 1912 til i dag.

Afrikanerne sørger over sitt hellige fjell. Nordmenn gremmes over svart jul. Og årsaka er den samme: Drivhuseffekten. Den er ennå bare i starten, og fortsatt er det noen såkalte filosofer og politikere som ikke tar den alvorlig. Den vil bare være nyttig for det kalde Norge, sier de. Hva de sier etter de ti neste orkanene, er ikke godt å vite. Dersom det ryker noen vindusruter og fasader på Aker Brygge, vil de kanskje tenke nytt over kaffelatten.

Men ikke Carl I. Hagen. Han befinner seg på Youngstorget, og verken han eller hans nærmeste naboer virker synlig plaga av den økonomiske vekstens mest iøynefallende konsekvenser.

Studerer vi norske velgeres reaksjoner, må det sies at de er svært lærenemme. Ikke når det gjelder skolens økologi-pensum - det er oppfatta som et tråkig sidemål, mens lykkens evangelium fra Foss og Hagen uttrykkes på hovedmålet: Nyt dine promiller, hestekrefter og fartsdrømmer. Drit i tråkige SV-ere, senterpartister og kommunister!

Det fleste studenter og vitenskapsmenn vender seg også bort fra de gledesdrepende økologene. Nå satses det på oppdragsforskning; forskeren skal ikke lenger ”sitte i sitt elfenbeinstårn”, som det heiter. Det betyr at forskernes uavhengighet og ubestikkelighet ikke vil lønne seg heretter.

Bortsett fra dette er jo elfenbein ei av de miljøsakene som de kapitalistiske vekst-idealistene tar alvorlig. Store, sinte ulver og store, snille elefanter har vunnet deres hjerte. Ta subsidiene fra de imbesile sauebøndene, sier de, og reduser i stedet de norske bensinavgiftene. Skyt de hevnlystne familieforsørgerne som har fått sitt livsgrunnlag ødelagt av elefanter under Kilimanjaro, eller av tigrer i India. Og bygg gasskraftverk. Det er jo rein opprydding i CO2-jungelen!

For tjue år sia visste de fleste hva økologi og miljøvern står for. Da hadde det politiske konsekvenser å tilslutte seg et vitenskapelig korrekt syn på ressurser, miljø og økonomisk vekst. I dag er miljøvernet redusert til omsorgen for store rovdyr, og de tyske Grønne driver Balkan-krig, akkurat som Hitler.

I mens forsvinner snøen både fra Kilimanjaro og Maridalen.

De forskerne som fortsatt sitter i sine ”elfenbeinstårn” på statslønn, sier at vinteren med åra vil skrumpe inn og forsvinne nordover. For Norge vil situasjonen bli gunstig: Vi kan dyrke havre og pærer i Balsfjord, og skoggrensa vil heve seg 300 meter. Nord-Norge vil få større klimaforbedringer enn resten av landet, og Finnmarksvidda vil igjen bli skogkledd, som i jernalderen. Vi blir kvitt den plagsomme minoriteten med det vanskelige språket. Ut med reineierne, inn med skogsentrepenørene!

Somrene vil vare lenger og bli varmere og tørrere. Det blir deilig, ikke sant? Med Sørlands-forhold på Helgelandskysten vil vi kunne nyte godt av den uendelig lang kystlinja der. Han Edvard sine etterkommere vil ta hammaren fatt og trekke spikrene ut igjen og tilby småbruket til storingene på Aker Brygge for millionbeløp.

Men under ei drepende sol vil Tanzanias nasjonalparker bli omdanna til ørken. Den spretne eland-antilopen og den tungsindige gnuen vil dø ut. Løvene, kapitalismens konkurransesterke yndlinger, vil følge etter.
Og på Kilimanjaro vil snøen være borte for alltid.

TVI