Hvem er morderen?

I var krim-begeistrete tid er dette et sporsmal som mange vil ha svar pa. Alle vi som setter oss framfor TV?n pa fredagskvelden; de som kjoper norske kriminalromaner ( og alle norske kvinner med respekt for seg sjol har skrevet minst en); de som arbeider i kriminalpolitiet (alle norske kriminalbetjenter med respekt for seg sjol har oppklart minst 20% av mordene. Resten av gjerningsmennene har brukt store penger til kjendisforsvarere).

Uansett oppklaringsprosent - nar mordet er oppklart og morderen ikke nekter for sine gjerninger, regner alle med at han blir domt. I alle fall regner ingen med at skylda blir lagt pa den som ”burde ane at gjerningsmennene ville drepe”. Spesielt nar gjerningsmennene dreper i fleng, heilt apenlyst. Skulle byen bli stengt fordi man aner at det gar en morder laus? Og enda verre: Skal de som ikke stenger butikkene og kontorene, dommes for mord, og ikke de som trenger seg inn og utforer drapene?

Mange ars samliv med Derrick og Klein har l?rt oss at uansett hvor gode forklaringer morderen stiller opp med, sa er morderen den som utforte drapet, og det nytter ikke a skylde pa andre. Ynglingen som dreper sin grumme stefar; mora som dreper sonnens narkolangere; ungjenta som dreper sin incestuose l?rer - alle er mordere, og ma ta sin straff deretter.

La oss ta andre eksempler: Lederne for ei opposisjonsgruppe i et autorit?rt land veit at dersom medlemmene i gruppa blir tatt, vil de bli torturert, om sa til dode. Sa en dag skjer nettoppp dette med en del av gruppas medlemmer. Hvem skal da det internasjonale ”rettssamfunnet” anklage? Er det de som torturerer, eller de som er opposisjonsledere? De sistnevnte visste jo hva folgene av det politiske motstandsarbeidet kunne bli. Kan de anklages for a utsette sine medlemmer for tortur, mens toturistene samtidig gar fri? Hvis det er sa - hva da med det norske rettsoppgjoret etter andre verdenskrig?

De fleste vil fnyse og si: Hvorfor spor du? Det er vel alltid gjerningsmennene som skal sta til rette for bade tortur og drap?

A nei, da. Nylig har de NATO-innsatte myndighetene i Serbia arrestert sjefen for serbisk stats-TV under NATOs krig. Han blir gjort ansvarlig for at 16 TV-anmsatte mista livet under NATOs bombardement under krigen i 1999. Den nav?rende regjeringa pastar at Milanovic, som er medlem av det opposisjonelle sosialistpartiet, ”burde visst at serbisk TV var sannsynlig mal for NATOs bombing”

Sannsynlig - ja - men akseptabelt? Nei og atter nei. Bombinga blei fordomt av det internasjonale samfunnet; ogsa av journalister i Vest. De reagerte som Derrick og Klein: ”Wer umbringt, ist ein Morder“ - „den som dreper, er en morder“.

En TV-stasjon er ikke et akseptabelt bombemal etter folkeretten. Det er faktisk en krigsforbrytelse a utfore slik bombing. Det nytter ikke a hevde at ”TV-stasjonen sendte ut propaganda” - for det gjor de fleste TV-stasjoner, is?r i krigstid. Og det er faktisk ikke motparten som er den mest habile til a fortelle verdensopinionen hva som er propaganda eller ikke. Skulle vi godta det, matte Geneve-konvensjonen endres totalt pa dette punkt, og enhver TV-stasjon i denne verden, utenom de som driver med rein pornografi, ville v?rt fritt vilt. Ja, kanskje pornokanalene ogsa, dersom Bombevik fikk bestemme?

--------

A propos mordere: Det tar tid a utvikle bildene av helter og skurker. Dagbladet bereder na grunnen for a gi Ola og Kari et nytt fiendebilde pa Balkan: De ”slaviske makedonerne”. Akkurat som Klassekampen for krigen i 1999 opererte med innsamlinger til UCK, forer Dagbladet for tida en rekrutteringskampanje til UCKs sosterorganisasjon i Makedonia. Mens serberne i et droyt tiar er gjort til ”effektive soldater og grusomme krigsforbrytere”, har det tidligere sa freds?le Dagbladet lagt om til en nesegrus beundring for ”de effektive albanske geriljasoldatene”. Dagbladets Mads Larsen viderebefordrer albanernes vervingsforsok i Norge, og driver utilslort ap med makedonske soldater. ”Det er som a slass med kuer”, siterer han skadefro fra noen albanske toffinger.

Siste gangen vi horte noe liknende, var da den bosnisk-serbiske generalen Mladic omtalte de muslimske soldatene i Bosnia forst a nittitallet. Men han er jo serber, og for dem er det en krigsforbrytelse a si slike ting. Ikke sa for de albanske generalene som styrte Kroatias etniske utrensinger, og heller ikke for ”den dyktige og motige albanske geriljaen i Makedonia”.

Et godt rad til Dagbladet: Dersom dere skal fullfore demoniseringa av makedonerne pa en effektiv mate, ma dere finne en makedonsk person a rette hatet mot, a la Milosevic. Vi kan bare se en eneste skikkelig beromt og berykta kandidat: Aleksander den Store. Men han dode i 323 f. Kr. Dessuten var han gresk. Beklager, Mads Larsen!

TVI