Moderlandets jord

Nar snoen gar, sola skinner og lauvet spretter, far de fleste av oss som har levd ei stund en sterk trang til a grave i jorda og skape vilkar for saing og planting. Noe av arbeidet har som formal a skaffe mat i form av gronnsaker, frukt og b?r. Like viktig er den delen som gar ut pa a forskjonne hverdagen og det n?re miljoet.

Denne indre trangen til matauk og skjonnhet ma v?re noe som ligger i genene hos de fleste. Til og med i familier der de voksne forlengst er ”avvent” men a ta jord mellom fingrene, viser barna en naturlig nysgjerrighet og iver nar de kommer i kontakt med jord og fro.

Det er aldri nok a kjope ferdig-preparert jord i sekker pa Samvirkelaget; en riktig hageeier ma vage a ta i en spade, riste den gode molda ut av ei ugrastorv, og gjodsle og oppruste sin egen jord, som enten har ligget der i generasjoner eller er lagt der nylig av en gravemaskin. I begge tilfeller er det jord fra n?rmiljoet det er snakk om. Det er norsk jord i all sin mangfold.

Bor du i sentrale strok av landets rike jordbruksdistrikter, kan du ansla at det jordstykket du dyrker, har v?rt kulturland i 3 - 4 000 ar. I meir avsides eller biologisk ugjestmilde strok kan du i sjeldne tilfeller regne med at du dyrker uberort land. Men i de aller fleste sammenhenger risler det historie mellom fingrene dine nar du lager din lille hageflekk. Det er snakk om en overveldende del av var historie; arhundrer, ja artusener da over 90% av vare landsmenn dyrka sin egen mat for a overleve.

Fleire tusen ars kamp for eksistensen er ikke alltid sa lett a viske ut verken fra den individuelle eller den kollektive bevisstheten. Nar vi banner over rotter og seige torver, lyder ekkoet bakover pa norront, urnodisk og kanskje ur-europeisk. Skal tru hvordan edene lod nar hakker og gravestokker satt fast i fortidas fururotter? Hvordan feira de at varonna var over? Neppe med Vidars polser, Rora juice og en tynn pjolter pa verandaen. Men en fest hadde de heilt sikkert. Og en trefigur som de ofra til for at sommeren og avlinga skulle bli bra. Det var for Vidar Theisens tid.

Under gront lauv og summende humler i lonnetreet er det en balsam for sjelen a la tanken kvile i respekt for de generasjonene som levde av denne jorda, for oss. Enten du kaller det fedrelandets eller moderlandets jord, sa er det grunn til ydmykhet og ettertanke ved reddik-senga eller georgine-bedet.

Men du tar en risk. Fedreland, moderland - det er nesten forbudte ord i dag. Sier du noe slikt i n?rv?r av visse medier eller rikssynsere, sitter skjellsorda lost. I beste fall blir du kalt ”nasjonalist”. Eller du moter en skjebne verre enn doden: du blir tema for Dagbladets skribenter pa 3. og 4. side i lordagsnummeret. De som er trendy, urbane og globale.

For na skal ingen v?re glad i landet sitt, i hvert fall ikke utenom 17. mai. Du kan uttale at du er glad i Danmark, at du elsker Roma og ikke kan v?re foruten et arlig bad i eksosen pa Manhattan. Men du ma ikke si at du elsker Norge og Norges jord. For da er du ikke bare nasjonalist; du er et bondsk, rovdyrhatende, bakstreversk og baksnakkende norsk bygdedyr. Inn fra fortida flagrer gespenster fra tysk ”Blut und Boden”, og fra samtida griner krigene pa Balkans torre askammer mot deg i all sin gru. ”Ekte sekstiattere spiser ikke seipanetter”, het det en gang. Na kan det lyde slik: ”Ekte nittiattere sar aldri gulerotter”, for a ta opp en trad vi snubla over tidligere.

Enhver tidsalder har sine tabuer. Tidligere var det tabu a elske sin nestes hustru. enda verre var det a elske sin neste dersom har var av samme kjonn. Var tids tabu er a elske moderlandets jord.

Eller er det ikke sa? I et internasjonalt tidsskrift leser vi om Sem Terra i Brasil. Det er en organisasjon for jordlose bonder og landbruksarbeidere. De har alltid arbeidd med jorda; men enten har de aldri eid den, eller de har mista den gjennom et pennestrok fra en byrakrat, som folge av skikkelig smoring. Na organiserer de seg, marsjerer, aksjonerer og okkuperer jord. Trass i den tunge og slitsomme hverdagen, arrestasjonene, prylene, bakholdsdrap fra godseiernes betalte drapsmenn og trenering fra myndighetene, klarer de bade a dyrke mat sammen med sine barn, og lede dem i leik og dans pa fritida.

De er glade i Moder Jord - moderlandets jord. Men de far ikke lov til a eie den.

Noen av dem lykkes omsider i a bli tilkjent retten til jord. Da legger de seg ned og kysser jorda. Ikke som Paven, han elsker bare seg sjol og sitt eget maktsentrum; hans kyss er meir likt Passopps revirmerking ved a lette pa foten og sende en strale. Nei, bade bonden, kona hans og alle barna legger seg ned og kysser den jorda som de endelig har fatt lov til a eie. Etterpa omfavner de hverandre og inviterer naboene til kylling, dram og dans. Fra veggen over dem skuer Che Guevara tilfreds ut over de smilende og lykkelige menneskene.

Obscont, bondsk og nasjonalistisk, i folge vare trendsettere.

TVI