Blir vi aldri mette?

: Slik spor lektor i energiokonomi ved Danmarks Tekniske Universitet, Jorgen Stig Norgaard, i Information. Og han kan saktens sporre de tjue prosentene av menneskeheten som disponerer i overkant av 80% av ressursene, i folge FNs Utviklingsfond.Som okonom stiller han opp fire gode grunner for a onske storre global likhet i fordeling av godene. Dette blir gjort ut fra den erkjennelsen at det bare er storre likhet som kan gjore slutt pa raseriet etter a forgasse meir og meir av jordas ressurser.

Norgards fire begrunnelser gar pa moral, trygghet, okonomisering og metning. Det siste begrepet har vi ikke hort noe om i de sporadiske debattene om okonomi og okologi. Hvorfor kan vi saktens sporre om, da okonomiens grunnleggende teser om ”a tilfredsstille menneskenes behov” skulle tilsi at nettopp dette var et sv?rt hett tema i ethvert rikt land: ”Nar er det nok?”

La oss forst se litt pa moralen. En gang i tida sprang okonomien ut av morall?ra. Men okonomiens moralske ansvar er forlengst skvisa av kravet om en stadig hardere internasjonal konkurranse. Hver eneste dag forbryter vi oss mot liberalismens moralkodeks om at enhver skal fa utfolde seg fritt dersom det ikke gar ut over andre. For hver liter olje vi forbruker, minsker vi jordas felles ressurser, og innsnevrer fattige folkeslags og kommende slekters ”miljomessige rom”. Vi hindrer dem i a slippe ut CO2 og dermed fa en sart tiltrengt auke i sin velstand. Overdadig rikdom er i en slik situasjon usmakelig og moralsk forkastelig. De som krenker disse prinsippene, krenker ogsa det moralske fundamentet hos de klassiske liberale tenkerne som de hevder at de bygger sine teorier pa.

Sa til tryggheten. Globalt sett er den utviklinga vi er inne i, med stadig storre avgrunn mellom fattige og rike mennesker, ei tikkende sosial og sikkerhetsmessig bombe. Uimotsagte vitenskapelige undersokelser slar fast at dess storre forskjeller et samfunn har mellom fattige og rike, dess sterkere voldsmakt ma staten ra over, og dess storre del av befolkningen er det som befinner seg i fengsler og dodsceller. Og det koster flesk.

Etter Stalin-tida har USA heile tida eksekvert fleire dodsdommer og hatt storre prosent av befolkninga i fengsel enn Sovjetunionen. For ikke a snakke om Cuba; der er den positive kontrasten til ”menneskerettighetenes forsvarere” i USA formidabel.

Men sa er vel disse plagene nodvendige for at samfunnet skal okonomisere med knappe ressurser? A nei, sier Norgard, med okende velstand avtar det marginale utbyttet. En familie med 40 kvadratmeter boligflate har langt storre nytteverdi av ytterligere 20 kvm enn en familie som allerede har 200 kvm. Den reelle verdien av bil, dress, vaskemaskin og hus nr. to vil alltid v?re mindre enn nytten av den forste. Derfor er det sv?rt slett okonomisering ut fra trivselskriterier a gjore de rike stadig rikere og meir ressurs-slosende.

Sa til Norgards nyskapende okonomiske begrep ”metning”. Dette er ikke s?rlig vektlagt i tradisjonell liberal okonomi; men det er etter hans syn ikke tvil om at dette er et kjerne-begrep i all serios okonomisk vitenskap.

Norgard deler menneskelige behov i to kategorier: Den forste omfatter grunnbehov som mat, husly, enkel legehjelp, hjelp til mennesker med handikap, og andre livsfaktorer som ikke avhenger av hva naboer og venner har. Disse vil ganske snart na en metning; og i de rike skandinaviske landa synes dette kriteriet a v?re oppfylt, til dels i overmal.

Den andre kategorien er de relative behov. Disse blir n?rmest umettelige dersom det er stor ulikhet i samfunnet, for da har det fattigste sa mye a ta igjen. Men i et likhetssamfunn skrumper slike behov inn, - og til alle okonomers forskrekkelse vil det fore til at den okonomiske veksten stopper opp. Det er derfor OECD anbefaler de nordiske land a fremme storre ulikhet for a auke de relative behov og dermed forbruket.

Hvorfor denne trangen til stadig okonomisk vekst? Jo, sier Norgard, fordi man da kan lokke med ei stadig storre kake a ta av. Nar alle kan fa en ekstra bit, er det lettere a opprettholde store ulikheter uten at det blir ballade. Nar det er vekst, slipper man a ta noe fra de priviligerte - tvert om: veksten kan krediteres dem, slik at folk bukker og takker og aksepterer Rokkes sloseri med hundrevis av millioner.

Arbeid for okonomisk utjamning er derfor uloyselig knytta til arbeidet for et b?rekraftig samfunn, og omvendt. Et samfunn med stor likhet vil veldig raskt na okonomisk metning, og dermed sosial tilfredshet. Da vil det heller ikke v?re behov for a utnytte jordas ressurser ut over grensene for jamvekt. Det vil v?re et idealsamfunn for enhver okolog, miljovernminister og sosialist. Men det vil v?re en katastrofe for enhver markedsokonom, sosialdemokratisk finanminister og hoyremann.

Velger du a kjenne deg mett nar du er det?

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!