Når dollaren svømmer fritt

: New Internationalists medarbeider Shahidul Alam har v?rt i Bangladesh for a undersoke hva som har skjedd der etter at landet har tatt mot milliardar av dollar i hjelp gjennom tre tiar. Han finner at ingen ting er endra. De fattige kjemper fortsatt for a overleve, mens de rike bare blir rikere og rikere.I stedet for a gjengi elendigheten i form at statistikk, har han gjort en ny vri. Han har v?rt pa heimebesok hos mennesker pa hver sin ytterkant av menneskelig tilv?relse i dette fattige, flomherja og overbefolka landet.. Effekten minner om Nordahl Griegs sagnomsuste scene fra ”Var ?re og var makt”, der vi forst ser de nyrike krigsprofitorene rundt punsjebollen i et overdadig selskap: ”Os, os...” Deretter skifter scenen bratt til de torpederte sjofolka i en livbat i Nordsjoen: ”Os, os..”

Alam har blitt invitert til et party hos den velstaende Hasib-familien. Fra forste stund blir han sett pa som litt mistenkelig pa grunn av pakledninga og fordi han kommer gaende, ikke i en Pajero med firehjulstrekk.

Familien er en moderne muslimsk overklassefamilie, som trass i sin religion holder de anglosaksiske verdiene hoyere enn de som utgar fra Koranen og Mekka. Barna gar naturligvis pa The American International School, og far dermed ikke nyte godt av islamske bonnetimer. Derimot far de eksakt den utdanninga og oppl?ringa som gjor dem i stand til a inneha topp-posisjoner i et stadig meir amerikanisert n?ringsliv. Barna feirer den amerikanske Halloween mye meir intenst enn den muslimske Eid.

De bor i et fasjonabelt strok i Dacca; bare sjenert av et slumstrok som ligger ved andre enden av den vesle innsjoen. Synet av hyttene og av sultne ansikter som kikker inn mellom jernsprinklene affiserer dem ikke; men det morke glasset i Pajeroen klarer ikke a stenge lukta av fattigdom ute nar de kjorer forbi.

Huset til Hasib er overveldende. Det er gjestenes posisjoner ogsa. Det er byens elite som ankommer. Lederne for de to store partiene er der, likesa den amerikanske ambassadoren og en skokk av velhavende forretningsfolk og noen representanter fra hjelpeorganisasjoner og for naturverngrupper som skal verne jungelen mot urbefolkningene. Samt en dash av ukritiske intellektuelle med sans for eleganse og slagferdighet. Lokale variater av Ari Behn?

Vi ser for oss et Giga-Porcelensstrand som spiller en sexy Tango Kapital og viser fram yndigheter i swimming-pools. Nadia, Hasibs kone, florter med Varherres stedfortreder i Bengalen, den amerikanske ambassadoren, fordi hun ikke oppnar kontakt med den mandige Anden som gar, som er gift med hjelpeorganisasjonenes stedlige representant Sala Palmer. Han ser den kvinnelige lederen av landets storste NGO dypt inn i oynene. Sala pa sin side faller for medie-kjendisen og energi-direktoren Hasib, spesielt etter at kelnerne diskret begynner a fordele vin og whisky, som formelt er strengt forbudt i landet. Nar Nadia blir lei av den stupfulle amerikaneren, soker hun etter Verdensbankens lokale sjef. Han er i swimmingpoolen. Han svommer like lett der som dollaren gjor i all verdens farvann. Og dette pirrer Nadia.

Dette er en fest for menn og frigjorte kvinner.

Fatema er ikke frigjort. Ho har fire barn og ingen mann og bor i slummen. Ho arbeider sju dager i uka for rike mennesker. Ogsa den eldste sonnen Rimon arbeider. Men na er han arrestert etter a ha stjalet litt mat av den typen som nordmenn bare vil betale nesten null for - og derfor hiver med lett samvittighet, inngitt av Dagbladet.

For a fa en rettferdig rettergang for sonnen ma Fatema lane tjue manedslonner. Pengene gar til bestikkelser og advokatsal?r. Men uten Rimons surt tjente penger kan ikke de to sostrene og veslebroren fortsette pa skolen. Derfor ma hun og familien gjennom det.

Da er det annerledes med Hasib. Han er mistenkt for ulovlig gullhandel, men pa grunn av sine mange jurist-venner gar han fri. De nodvendige bestikkelsene tilsvarer noen fa timers arbeidsfrie inntekter. Hasib har det ogsa komfortabelt med sin store, dyre bolig. Faktisk er kvadratmeterprisen for tomta til Fatemas blikkskur omtrent det dobbelte av det Hasib matte betale for sin rikelige del av Bangladesh?s sparsomme jordareal, som Bush, Hagen og norske regjeringsalternativer klarer a oversvomme en god del av pa fa ar, dersom deres energipolitikk blir fulgt.

Da vil Hasib ga klar med sin hogtliggende bolig. Fatema og Rimon og smasosknene derimot vil se havet sige inn over dorterskelen. Og det svommer ingen dollar i det bassenget.

Men i det fjerne horer de et kor av stemmer fra nord. Det kommer ikke fra Berlevag, men fra Oslo. Det er Hagen, Stoltenberg og Bondevik, assistert av sopranen Kristin Halvorsen, som heftig og bel?rende messer kapitalismens mantra: ”Os, os....”

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!