GRP snubler i sine politiske boots

: Den 12. februar 2001 blei en merkedag. For forste gang i livet kjente vi en overveldende og velgjorende skadefryd uten a ha et eneste snev av vond samvittighet. Det var nemlig den dagen bade Siv Jensen og Carl I. Hagen grat pa TV. Det var salve for sjelen a oppleve det.Det minte oss om et gammalt ordtak i var barndoms ostlandsbygd: ”Han gret ein gong Fa`n au. Det va da`n bar staur og gjette k?lvar samtidig.” Ikke en gang han Gamle-Erik kan foreta seg uforenlige ting uten a ga fem pa. Og ingen syns synd.

For a kapre maksimalt med stemmer har Hagen forsokt a forene det uforenlige. Stikkordene er grafsing og moralisering. Lenge kunne Siv og Carl lene seg tilbake i sofaen og love grafsende nordmenn billigere sprit og bensin, fri fart med bil og snoscooter, og slaraffenliv i Syden med sex og sol. De fritok sine tilhengere fra a vise solidaritet og medfolelse med de svake gruppene. Svake, sentimentale mennesker teller ikke i grafsernes paradis, det frie markedet. FRP blir styrt av grafsernes hemmelige brorskap; de er partiets kadre, men det veit bare de innvidde. La oss kalle dem GRP, Grafsepartiet.

Slik lyder GRPs hemmelige budskap til sine tilhengere:

”Til aksjon, gutter! Kast ut svartingene, og sett hasjroykerne i buret! Gi naturvernerne en pa tygga! Til helvete med samer og nynorsk! Spark dem sann passelig at publikum liker det - ikke for mye, slik at noen synes synd pa dem - og overlat dem etterpa til markedets morke og natt, mens vi gar inn i baren og tar oss en tynn en for vi sjekker damer. Eller blir sjekka av Siv. Dette partiet er kjent for a feie over damene. Vi liker ikke rompiser, men han fra Stavanger har visst alreite meninger.”

Men en stor del av Hagens tilhengere star sv?rt fjernt fra grafserne. Noen er med fordi de gjerne vil tru at undrenes tid ikke er omme. Nar Hagen sier at det skal regne penger fra himmelen under hans styre, sa blir han elsket og trudd. Da kan til og med de moralsk anfektede grafse uten at de kjenner skyld over det. De samler jo bare opp manna fra himmelen, slik Guds utvalgte folk gjorde i Sinai. Sa gamle kristelige damer faller pladask nar den politiske sukker-(manna-) agenten framfores i studio etter studio i de mange og noyaktig like FRK-kanalene, og smiler sitt Tate and Lyle-smil. I varmen fra dette smilet haper de pene damene at de heretter uten frykt kan lufte sin indre svinehund pa en benk i parken, sammen med puddelen Fifi. ”De f?le sorte menneskene skal jo bort”.

Carl gjorde vel noen sprell i yngre ar, men na lever han moralsk uangripelig med sin tuperte frue Eli. De gamle damene hadde ogsa tupert har i sin hemmafru-tid.

Og de gamle gubbene var sjef i huset den gangen. Sa de liker ogsa Hagen.

Grafsing blei Norges nasjonalsport ved tusenarsskiftet, etter at bade Drillo og skoyteloperne svikta. Fotballspillerne grafser i stedet for a score mal. Det er viktigere hva langrennsloperne grafser til seg, enn hva de presterer og hva slags sportsand de viser. Grafsing er for lengst blitt ny uoffisiell olympisk ovelse.

Som det star i annonsene: ”Flere og flere gjor det”. Til og med en del vestlendinger og samer har kjent seg tiltrukket av miljoet. Unge gutter hiver seg entusiastisk med. Ogsa unge damer strommer til i et mindre antall.

Men det var her det skar seg. Vi kommer tilbake til det.

Dersom grafsing er livets meining, setter det naturligvis en ekstra spiss pa tilv?relsen nar det foregar i damenes bukser. GRP domineres nemlig av mannfolk. Forskerne har enna ikke klargjort om det finnes noe mannlig grafse-gen. Men det er sannsynlig inntil visshet. Og i sa fall kan man sikkert manipulere dette genet inn i nye embryo. Sa i den vidunderlige nye verden blir alle guttebarn fodt inn i GRP. Med Hagen som fadder og evig statsminister - grafsernes Gerhardsen. Og vart dominerende medium blir omdopt til GRK-TV.

Men som for sagt, det skar seg altsa. Det straffa seg a rekruttere unge damer uten de fornodne genetiske fortreffeligheter. Resten av historia kjenner vi: Sukkeragentene i FRP kom pa kollisjonskurs med den delen av partiets velgere som ikke er GRP-ere; de som henger igjen i sakalte ”gamle moralistiske holdninger”. Moralistene oppdaga at de ikke kan fa i bade pose og sekk. Hvis de velger lakkskoene til Hagens hoff, far de automatisk Boot Boys med pa lasset. Hvis de velger Elis tuperte har, far de ogsa Hells Angels“ uryddige barter. Hvis de velger den milde og kristelige bestefaren Alvheim, far de den grafsende Soviknes pa kjopet.

Na er situasjonen kritisk for partiledelsen. Og de velger a spille ut siste trumfkort: Sentimentaliteten. Derfor sa vi plutselig Siv Jensen og Carl I. Hagen sipe pa TV!

Men er det noe de to personene ikke kan, sa er det a spille svake, uskyldige idealister. De er ledere for et parti som har bygd sin posisjon pa a forakte de svake, hane idealistene og trakassere de som overveldes av folelser ved egen selvforskyldt ulykke. Na er det vi andre som kan lene oss tilbake og nyte situasjonen. Det gjor i alle fall

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!