De viderekomne usakkyndige.

: Vi setter oss ikke pa en barkrakk og ber om C2H5OH med H2O. Enda det er noen av de ytterst fa kjemiske formler som realitvt mange nordmenn - forst og fremst menn - kan. Dermed vil de fleste konkludere at kjemiske formler er noe bare spesialistene har bruk for. Vanlige mennesker trenger dem ikke for a forsta verden.Det er noe i det. Men konklusjonen blir straks meir problematisk dersom det gjelder journalister som skal formidle viktige biologiske, fysiske og kjemiske realiteter. De sikter mot a opplyse publikum om fakta som er viktige for a forsta verden omkring seg. Dermed har de ansvar for a legge til rette et kunnskapsgrunnlag som skal gjore folk flest i stand til a begripe dagens politiske realiteter - og ikke minst treffe riktige demokratiske avgjorelser..

I mange land er det en tradisjon med ”vitenskaps-journalister”, for eksempel i store aviser pa det europeiske kontinent. Men ogsa i Sverige og Danmark har gjerne redaksjonene i storre aviser knytta til seg folk med kompetanse i realfag. Noen innbarka ”humanister” blir forbausa nar disse folka ogsa er gode til a skrive. Men det er ikke det minste rart. Folk skriver godt dersom de skriver om noe de har greie pa. Det hjelper ikke a ha ”en lett penn”; den kan aldri skjule inkompetanse og stupiditet. Vi husker fra Foreldreaksjonens tid i femtiara, da noen bedrevitende forfattere uttalte seg med stor skrasikkerhet om norsk sprakvitenskap: Da var den arvakne Fredrik Stabel raskt ute og oppretta en egen avdeling av Dusteforbundet: ”De viderekomne usakkyndige”.

Det er mange medlemskategorier i Stabels forbund. Og noen jobber i media. De mest truskyldige er de som ikke veit, og ikke veit at de ikke veit. De burde finne seg en annen jobb.

En annen gruppe er de som ikke veit og ikke bryr seg om a vite. De har makt til a masseprodusere sin egen uvitenhet. Og de har ingen unnskyldninger: de kan jo sporre noen som veit.

Den mest utspekulerte kategorien er de som veit, men ikke liker det de veit, og ikke vil at andre skal fa vite det. Eller de tor ikke skrive det de veit, fordi eierne ikke vil like at leserne far vite det. Nar det gjelder krigene pa Balkan, er denne kategorien dominerende.

La oss ta et ferskt eksempel - vi kunne nesten si: rykende ferskt. Det gjelder bruker av uran i ammunisjon. Da nyheten om de italienske soldatene som dode av leukemi begynte a versere nede i Europa, var det stilt i Norge. Redaksjonene reagerte etter kategori 3.

Men da det ikke lenger var mulig a skjule realitetene, begynte bladfykene a komme med sakalte ”realopplysninger”. Journalistene skreiv sa musa rista om DU og den enorme stralingsfaren. Og sa kom baksmellen: DU avgir ingen s?rlig farlig straling! Antiklimaks. NATO var igjen pa offensiven. Fordi nesten ingen journalist i dette landet kan et minstemal av kjemi. Hadde de kunnet det, ville de visst at ethvert tungmetall er en farlig gift nar atomene er gatt over til joner. Det vil si at de har gitt fra seg elektroner. Da kan partiklene lose seg i kroppsv?sker og oppsoke viktige organer. De er fremdeles radioaktive.

Men uranet i prosjektilet er jo metall? Ja, men den intense heten ved slaget mot panserstal vil omdanne metallatomene til joner. Og dette blir spredd som et fint stov, som vi far i lungene vare, og dermed i blodet.

Hva betyr det at noen prosjektiler plutselig inneholder U236 og plutonium? Den journalisten som kan litt fysikk, eller har vett til a sporre noen som veit, vil fa til svar at dette slett ikke kan v?re DU. Det ma v?re noe langt farligere: Avfall fra en reaktor. Det er mange ganger sa radioaktivt som DU, og plutonium er dessuten den sterkeste gift vi kjenner: Fire kilogram, en klump pa storrelse med et appelsin, er nok til a forgifte heile jordas befolkning. Men er det noen som forteller allmennheten om dette?

En gang kom folgende melding i NRK TV: En mann i Rogaland har funnet opp en metode til a bruke vann som bilbrensel. Det var stor oppstandelse i media, og til alle realisters store forundring blei ikke vrovlet avliva momentant. Som kjent er vann en avgass fra en energigivende prosess mellom hydrogen og oksygen. En slik prosess kan i folge de fysiske lovene bare avgi energi en veg. Skal den fores motsatt veg, kreves det energi. A drive en bil ved a ”brenne vann”, er magi. Dette skal en oppegaende norsk ungdomsskoleelev vite. Men for journalister med realfagsvegring er bloffen en stralende nyhet.

I oldtida var magikerne samfunnets medie-strateger. Na er ringen slutta: Mediefolk er den postmoderne tids magikere. Ukebladenes astrologer moter sine overmenn blant medieverdenens viderekomne usakkyndige i realfag.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!