Hulda, Arne og norsk venstre- side anno 1900

: Den 25. januar er det 150-arsjubileum for j?rbuen og europeeren Arne Garborgs fodsel. Det bor feires skikkelig.Arne var godt gift, om man ser det fra et kulturelt synspunkt, med Hulda Bergersen fra Hedmark. Hun var en betydelig intellektuell kraft, og skal feires samtidig.

Begge kom fra det sakalte "folkedypet". Arne fikk mest utdanning i akademisk forstand, mens Hulda slo seg fram som autodidakt. Trass i begges ukonvensjonelle syn pa kvinnas plass i heimen og samfunnet, drog de ungdomstida og forhistoria med seg i ekteskapet. Samlivet var til sine tider turbulent. Arne var nok til sine tider bade verdensfjern og lite seksuelt utagerende. Ei tid hadde den middelaldrende Hulda en yngre elsker i huset. Det gikk faktisk an omkring 1900 uten noen grafsing, og uten at det offisielle Norge visste noe for nesten 100 ar etterpa. Norske media den gangen var for blyge til a fore slikt videre. Derfor var det ei langt meir spennende tid enn dagens Se og Hor-samfunn.

Samtida sa fortsatt pa Arne som en mann, fordi han var en intellektuell av europeisk format. Hva sier dagens sterkt seksualiserte og potens-fikserte samfunn til det?

Et altomfattende intellekt som Arne Garborgs kan best sammenliknes med kunnskapene og ferdighetene hos en livslang handverker. Urmakeren med sin presisjon og gjortleren med sine avstopninger befinner seg i samme kreative klasse som forfatteren, kronikoren, essayisten, lyrikeren og debattanten Arne Garborg. Han var bevisst om det sjol; handverkeren nyter stor respekt i hans verker. Som gudbenadet norsk spraksnekker var han en europeisk gesell. I handverkersvennenes heimland Tyskland fikk han mye fagning. Derfor feires jubileet ogsa der.

Lenge var det ikke stuereint a ha tilhengere i Tyskland. Det har en annen nynorskforfatter fatt merke: Olav Duun. Men Garborg levde sa tidlig at ingen har satt sporsmalstegn ved hans utvikling "fra j?rbu til europeer".

Av en eller annen grunn har ikke dagens "europeere" onska a bruke Garborg som norsk ledestjerne. Les skriftene hans, sa forstar dere hvorfor: Han sto sa fjernt som over hodet mulig fra europeiske stormaktsdrommer og imperialisme. Garborg-paret var anarkister, i alle fall i 1880-ara. Noe fjernere fra fra det vi forestiller oss om tysk "lov og orden" kan neppe tenkes. Men som alle nasjoner er ogsa Tyskland splitta i autorit?re og autoritetskritiske stemmer. Arne var dus med de sistnevnte.

Akkurat som i vart nylig avslutta arhundre var ogsa det siste tiaret pa 1800-tallet ei reaksjon?r tid. Franskmennene er mestre i borgerlig nostalgi, nar de forst vender den sida til. Deres "fin de siecle"-stil fra 1890-ara minner til forveksling om dagens religiose tilbakevending til okonomisk fundamentalisme fra 1700-tallet.

Ogsa ganske nylig, i tida etter 1980, har Paris gatt baklengs inn i framtida. Og nar mesteren ved Seinen sier "hopp", gjor Kristianias cafe-publikum kollbotte. Bade spraklig og politisk lever dagens hovedstad i tida for 1917.

I norsk kulturliv blei 1890-ara en reaksjon?r takeheim. Vinje var dod. Kielland blei stum, og Ibsen uklar. Lie utvikla seg til nordnorsk mystiker, mens Hamsun var det allerede i utgangspunktet. Bjornsons hoyrevridde nedtur var like hodestups som Overlands femti ar seinere. Norge hang i ar 1900 langt etter Frankrike, der klimaet bratt snudde etter Dreyfus-saka og Emile Zolas motige enmanns-felttog i 1898.

I Norge var det bare noen fa som sto pa barrikadene. Forst og fremst Amalie Skram - men hun regna seg som dansk. I tillegg hadde vi de to mal-forfatterne Sivle og Garborg. Tilsynelatende fulgte de tidas skikk, og begynte a skrive folelsesfulle vers. Men de forte ogsa en kamp mot den tids rasisme overfor taterne, og deres dikt hadde bade nasjonal grunntone og samfunnssatire, i motsetning til nyromantikken ellers. Som de eneste pa det norske Parnassets venstrefloy var de i hoyeste grad et "bittelite vi" i aret 1901. Det var forst med 1907-generasjonen at det oppsto en proletarisk diktning, med Falkberget og Uppdal i spissen.

Arne Garborgs "Haugtussa" fra 1895 er dette tiarets norske storverk. Nesten hundre ar etterpa kara NRKs lyttere, uansett sprakform, Haugtussa til Norges beste diktsamling gjennom tidene.

Den dag i dag rorer dette verket ved nordmenns hjerter savel i bygd som i by. Spesielt nar det formidles av var tids fremste norske kulturb?rer, Herborg Krakevik. Skal tru om ikke ogsa mange av vare nye landsmenn, med bakgrunn i landsbygda i Kurdistan, Pakistan og Somalia, vil forsta Arne Garborg bedre enn natidas navlebeskuende norske forfattere fra Oslo-gryta?

Var det forresten noen som trudde at vi skulle bli ferdige med to blad Garborg pa et bittelite vi? A nei. Vi fortsetter neste gang med dette enestaende paret fra norsk venstrefloy for hundre ar sia. Det fortjener de. Og det fortjener alle vi andre.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!