Faenskap med et menneskelig ansikt

: Dette at noe som vi ellers ikke liker, plutselig far "et menneskelig ansikt", er visstnok en oppfinnelse fra "den tsjekkiske varen" 1967-68, da Dubceks regime fikk tilnavnet "kommunisme med et menneskelig ansikt". Hensikten var nok a brennemerke alle ostlige regimer utenom Dubceks.Dette begrepet brukes naturligvis ogsa om fenomener innafor kapitalismen. Det er vanvittig fristende for oss sma i denne spalten a forfolge dette ordelaget og overfore det til omrader som er tabubelagt hos Det store og Det middels store VI. Vi kan love at vi kommer enda krassere igjen neste gang. Men vi starter forsiktig med reklamen.

Reklamen bygger pa "brand", sies det. Men det er ikke Ibsens sceneskikkelse det er snakk om. "Brand" betyr firmanavn - men ikke bare det: Et firmas "brand" skal uttrykke alt hva en virksomhet eller en organisasjon star for i psykologisk og folelsesmessig sammenheng. Det sier godt betalte eksperter pa fenomenet. Og de ma vi tru pa, for de tjener pa det.

Det mest vellykte og snedige innen "branding" er naturligvis begrepet "merkekl?r": Dette at folk finner seg i a ga omkring som levende reklameplakater for Nike eller Coca Cola uten a kreve et rodt ore i vederlag. Det er ikke rart at Coca Colas brand blir verdsatt til 72,5 milliarder dollar - altsa omlag 500 milliarder norske kroner eller fleire norske statsbudsjett. En god del av disse pengene skylder firmaet til enkeltpersoner som b?rer firmaets merke uten vederlag. Dersom det var en eller annen stat som forsokte seg pa a plyndre sine borgere pa en tilsvarende mate, ville det blitt revolusjon.

De multinasjonale selskapene forsoker a skape "brands med et menneskelig ansikt", altsa lage en kunstig identitet for individene, uten at individene skammer seg over det. Da er det viktig a fjerne brysomme identiteter som individet matte dra med seg fra familien, stammen eller det nasjonale fellesskapet. Derfor far vi enda en kategori av mennesker som gar i de multinasjonale selskapenes tjeneste, uten a begripe hva de er med pa: Det omfatter de meget sofistikerte intellektuelle og "multikulturelle" kjendisene av kategorien "professor Eriksen" i Norge, som misliker norsk nasjonal kultur av typen Arne Garborg og Herborg Krakevik. Mens de ikke setter sporsmalstegn ved at deres egen "multikulturalisme" ender opp i verdens mest romantiserte og ekstremt nasjonalistiske sjolbilde: Den nostalgiske dyrkinga av indianermorderne i "Det ville Vesten", og den ekstremt natids- og shopping-orienterte "American Way of Life".

Det verste i norsk kultur i folge deres begreper, er bygdekultur og samisk soken etter identitet.

Men en slik intoleranse blir jo ikke uttrykt i direkte ordelag. Nar Barne- og ungdoms-TV konsekvent avviser norske barn og ungdommer med bygdedialekter, lar de farga barn og ungdommer med "ulastelig riksmal" fungere som "menneskelig ansikt".

Na finnes det faktisk ganske mange farga ungdommer som snakker bygdedialekter her i landet. Men de har jo i sa fall et dobbelt handikap.

Tilbake til de multinasjonale "brands". Ettersom alle opplyste mennesker veit at reklame konsekvent gar ut pa a lure oss til a kjope ting vi ikke har bruk for, ma reklamemakerne skaffe seg noe som pa vart nyeste norsk heiter "Human Touch". For ingen trenger egentlig reklamere for ting vi har bruk for; nar vi far vite hvor det finnes, oppsoker vi det av eget initiativ. Og fordi reklamen i sin natur er inhuman og fokusert pa penger, ma den kjope seg et menneskelig ansikt. Ofte blir dette gjort altfor billig. Men etter hvert har vanlige mennesker l?rt av kjendisene, og tar godt betalt for sin "HT". Til og med bestemor med hverdagsbunad og kjevle koster flesk nar hun skal reklamere for en full-automatisert flatbrodproduksjon.

Et billigere alternativ er a stjele identitet. "Branding" er blitt et slikt verdensomspennende ("globalisert") tjuveraid, der menneskene frivillig gir fra seg sine rettigheter ved a stille opp som reklamestativer for bandittene. Og menneskene fra sma nasjoner blir lurt til a akseptere at de multinasjonale selskapene bytter ut deres kulturelle arvesolv med glassperler og simili. De som vakt skulle v?re - de intellektuelle - gar roverne til hande nar de oser ut forakt overfor folkets egen kultur, og bruker spraklige bulldozere for a "internasjonalisere" ungdommen. Det vil i praksis si: Gjore dem til amerikanere.

Na skal det sies at folket sjol ikke er uten skyld i denne kulturelle tragedien. For ingen er flinkere enn FRP til a dekke sin egen amerikaniserte kulturfattigdom bak nasjonale floskler. Og dette burde vanlige arbeidsfolk begripe. Holdningene til sidemal og til samiske rettigheter burde tenne varsellampene. Men nar til og med SV svikter i disse to lakmustestene for toleranse i Norge, ma det ga galt. Da har SV gitt norsk intoleransen "et menneskelig ansikt". Det fortjener den ikke.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!