Kultur-toleransen, moderniteten og kjønnsmassakren

: Kontakten med fremmede kulturer, bade gjennom utviklingshjelp, reiseliv og innvandring, gir oss stadig to smertelige erkjennelser: 1) Det er ikke alle overgrep og forbrytelser som uten videre kan tillegges kapitalismens herjinger, og 2) det er ikke alltid etisk og allmennmenneskelig holdbart a ha respekt for alle kulturelle s?regenheter hos befolkninger i u-land. Tidligere har vi i denne spalta gjengitt ordene fra en kvinnelig svensk kamerat med lang erfaring fra humanit?rt arbeid i fattige land. Da hun horte kulturrelativistene tale idealistisk om ”respekt for andre kulturer, uansett om vi liker det eller ikke”, freste hun mot dem: ”Skitsnack!”Naturligvis skal vi ha respekt for alle ikke-undertrykkende trekk ved andre kulturer. Og det er en myte at det er vanskelig a skille det akseptabkle fra det monstrose. Dertil er menneskerettskonvensjonene altfor enkle a lese og forsta, og lidelser er lidelser, uansett kulturell sammenheng. Det er ikke bonnerop og hodetorkl?r som er problemet, men tvangsekteskaper, kvinnelig omskj?ring, og menns generelle undertrykking av kvinner, uansett etnisk eller religios bakgrunn.

Norsk venstrefloy har altfor lenge vist forstaelse for ”innvandrerkulturer” som ikke fortjener dette navnet. Danmark er kommet lenger, ikke bare i forhold til innvandrere, men ogsa generelt overfor u-landskulturene. Dansk Information tar opp problemet med den uhyggelige massakren pa jentebarn i India og en del andre sorasiatiske land. I folge Senter for menneskelig utvikling i Pakistan er det na 94 kvinner for hver 100 menn i Sor-Asia. Bladets korrespondent sier at ”India mangler 20-30 millioner dotre”.

Hvor har det blitt av dem?

Mange er blitt tatt av dage allerede tidlig i svangerskapet. Moderne legevitenskap kan avgjore barnets kjonn pa et tidlig tidspunkt. Det forer til at jentefoster blir systematisk fjerna. ”Fri abort”, som skulle v?re frigjorende for kvinnene, er i stedet blitt et mareritt for kvinneaktivistene.

Men det er bare over- og middelklassen som har rad til abort. De fattige ma gjore det pa andre mater. Det pakistanske senteret beskriver metodene slik: ”Nyfodte jenter blir ofte drept med forgifta melk, blir drukna i sand, salt (!) eller grovkorn, kvalt eller gitt giftige planteekstrakter. Ugjerningen utfores vanligvis av svigermora. Noen menn banker kona for a tvinge henne til a drepe barnet”. – I Tamil Nadu sier statistikken at 105 jenter av 1000 nyfodte dor de forste seks dagene. Tallet for gutter er 47.

Den viktigste arsaka er medgiften som kreves av jente-foreldre ved bryllupet. Den er litt avhengig av foreldrenes okonomiske situasjon, men svarer normalt til to-tre arslonner (!) for en av foreldrene. (Hva ville en norsk l?rerfamilie si til a betale brudgommens familie en million kroner for a fa dattera gift?)

Da er det ikke rart at abort-klinikker i India averterer sine tjenester slik: ”Billig alternativ til medgift”, og ”Bedre a betale 500 rupier na enn 500 000 seinere”.

For mange menn er det a gifte seg den snareste utvegen til a skaffe seg radio, TV eller knallert. I det sorlige India har man tallrike eksempel pa at ektemenn har drukna, brent eller hengt kona for a kunne skaffe seg ei ny kone med ny medgift. Og kanskje bil.

Alle fornuftige mennesker ma naturligvis ta avstand fra dette. Og mange utviklingsprosjekter bruker ganske kraftig press for a drive uvesenet tilbake.

Sa klarer det vel etter hvert a bli kvitt dette forhistoriske barbariet?

Forhistorisk, sa du? Feil. Tvert imot tiltar det i styrke i moderne tid. I 1941 var kjonnsfordelinga normal i de fleste sorindiske omradene; det var bare i noen spesielle stammer at den var skeiv. I vare dager har medgiftssummene okt i stedet for a avta.

Arsak? Senteret for menneskelig utvikling er ikke i tvil: Det er okende materialisme og vareflom. En manns sjolrespekt vokser ikke lenger med antall barn, men med de kapitalvarer han disponerer. Den som klarer a kvitte seg med dotrene, kan se pa sine sonner med samme oyne som norske direktorer pa sine fallskjermer.

Dermed star vi plutselig ansikt til ansikt med en beinhard realitet som ubarmhjertig gjenoppliver sakalte ”gamle sosialistiske dogmer”. Den ”etniske brutaliteten” er ikke sa etnisk-kulturelt betinga som vi trur. Djevelskapen rommes ikke i ”gamle tradisjoner”, men i hypermoderne forbruksvaner. Det som i Verdensbankens, Jaglands og Solheims sprakbruk kalles ”globalisering” og ”modernisering”, forer altsa til framvekst og forsterking av et barbari som vi ellers feilaktig forbinder med fortida.

Vi har visst enna ikke l?rt Zygmunt Baumanns lekse: ”Fascismen og nazismen er et moderne fenomen”. Kanskje vi skulle si: Det er kapitalismens krise ikledd modernitet.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!