Booinng! for teflokratiet

: Som alle andre i dette landet leser vi sa oyet blir stort og vatt om fenomenet Carl I. Hagen. Et sted star det at «han er en teflon-politiker, akkurat som Reagan». Jasa, teflon-politiker. Vi gar til gryteskapet og finner fram den nyervervete, topp-moderne Wok-en; den har visstnok teflonbelegg. Vi banker pa det med et knivskaft. «Booinng» sier det.Aha, na forstar vi sammenhengen! Vi skjonner hvorfor sa mange vil stemme pa Hagen ut fra diametralt motsatte grunner: De er moderne mennesker med teflonbelagte hoder. Hagens suksess bestar i ei genial greie, en slags mobiltelefonisk teflon-headbanger. Nar han aktiverer den, sier det Booinng! i alle hodene. Og alle svarer kollektivt. Det kalles a tefle med Hagen.

For eksempel nar snoen velter ned over Nord-Norge, og alle veit at arsaka er altfor billig bensin, altfor mange biler, altfor mange flyturer til Syden, altfor mange nordmenn pa svenskehandel i Arvika, altfor mange snoskotere og cabincruisere - og dermed altfor mye CO2 - da opptrer Hagen som den gudbenadede bankeanden han er, og sender ut sine signaler.

Og Booinng! sier det i alle teflon-hodene i Alta, Gryllefjord og Utskarpen. Midt i snodungene, mens svetten siler over skyffelen, bryter de ut: Vi vil ha billigere bensin, fleire biler, snoskotere og cabincruisere. Vi vil ha fleire turer til Kanarioyene og Systembolaget i Arvika!

At systembolaget i Kiruna er mye n?rmere, spiller ingen rolle. Teflon er ugjennomtrengelig for savel geografiske som andre unodvendige kunnskaper. Eller nar sjukehus og eldreinstitusjoner far okonomien skaret til beinet fordi noen politikere med Hagen i spissen har gatt inn for a redusere rikfolks skattebyrder i mange tiar. Da starter Hagen igjen headbangeren. Og Booinng! sier det i alle teflon-hodene pa Lorenskog Gamlehjem, i L?rdal Sjukehus og Namsskogan Pleieheim. Og glade og oppromte utbryter rullestolbrukerne og de sengeliggende gamle: Vi vil ha billigere bensin, fleire biler, snoskotere og cabincruisere! Vi vil dra til Costa del Dyrt, og vi vil til Arvika for a hamstre champagne og konjakk!

Teflon har den vidunderlige egenskapen for Hagens formal at den motstar aldring. Det gjor derimot ikke hjernemassen pa innsida.

Mange unge er fodt med teflon-hode. Dermed trenger bare headbangeren inn i deres hjerner, ingen brysomme tanker og fakta; sa de er senile fra fjortenarsalderen. Nar de blir tjuetre, og Hagens lovpriste Marked far boligprisene for ungdom til a na uoverkommelige hoyder, stiller han pa nytt inn headbangeren. Booinng! Og da sier de unge: Vi vil ha billigere bensin. Og vi kan bo i bilen. Eller pa snoskoteren. Eller pa campingplassen i Arvika!

Eller la oss se pa bondene i Ovre Snertingdal og Indre Romskog. De veit at de far inntektene halvert viss Hagen kommer til makta. Men sa kommer bankesignalet susende innover de store skogene som en fremmed fugl, og det sier Booinng! Midt i det gjenstridige gardsregnskapet bryter de ut: Vi vil ha billigere bensin, fleire biler, snoskotere og cabincruisere. Vi vil dra til Costa del Altfor Dyrt. Og Arvika er like n?rt som Oslo!

La oss forflytte oss til Mehamn og Kjollefjord. Hagen har gatt inn for fritt fiske for store, havgaende fartoyer, og slutt pa subsidieringa av kystflaten. Verdenskapitalen skal fa innpass i fisket, og ha full rett til a fore rastoffet med trailere (billig diesel?) til EU for videreforedling. I Mehamn gar mannfolka med nevene i lommene og spytter sint den siste sneipen ut i Ishavet som glefser mot kaia.

Da setter Hagen full styrke pa headbangeren. Booinng! Og mennene pa kaia bryter ut i raseri: De forbainna komagfinnan! Det e di som fiske have tomt og forer fisken tel Esbjerg. Dessuten vil di ha enerett til de rypan som vi aldri har tid tel a jakte pa!

Men na fosser regnet ned over hovedstadsomradet, og til og med jazzklubben i jappenes Mekka pa Grunerlokka ser vannet sige inn over dorstokken. Ogsa der veit alle at det kommer av altfor billig bensin, altfor mange biler, altfor mange flyturer til Syden osv.

Langt vest i byen star Hagen og fru Eli med vannet opp pa leggene fordi Makrellbekken og Lysakerelva - unnskyld: elven - er blitt virkelige elver. Og Carl Ivar aner krise i ost. Derfor innstiller han telebangeren mot Grunerlokka.

Men o lands ulykke - den svikter!

Det er ikke fordi jazzklubben Bla er teflon-fri sone. Men vannet skaffer ekteparet Hagen bakkekontakt. Sa na sier det plutselig Booinng! i hodet pa de to elskende.

Og mens vannet stiger til kn?rne, sier en henfort smilende Carl til fru Eli: I morra gar jeg av som partiformann og tegner medlemskap i Natur og Ungdom!
Eli nikker, med det siste Booinng! rungende i hodet: Du er en teffelhelt, min kj?re Carl!

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!