Ordbok mot maktspråk

: Det var i var ungdom, en gang i femtiara. Vi skulle for forste gang reise med fly. Rundt oss var det stort sett herrer. Virkelige herrer. Mens flyvertinnene alle sammen var unge, snertne damer med et udefinerbart snev av overklasse.Ei av disse damene stilte seg opp og lirte av seg den vanlige leksa. Og da beit vi oss fast i en setning som vi aldri kommer til a glomme: «Kabinens lufttrykk er regulert efter Deres bekvemmelighet».

Da skjonte vi at her horte vi egentlig ikke til. Damen talte kun til kabinens mange sigarer. Vi fikk den samme folelsen som nar vi sneik pa Sagene-trikken eller ramla borti en slalam-gjeng mens vi sjol var ifort treski med Polar-bindinger. Her i flykabinen, i utkanten av Gerhardsens velregulerte sosialdemokrati, fantes det en Hoyre-fristat som ikke var beregna pa vanlige mennesker. Det hjalp ikke at SAS var et trippel-statsforetak. Her var bade politikken og ordboka like bla som de lokkende damenes uniformer. Og uansett hva Gerrhardsen og Bratteli sa og gjorde: her satt makta, og her talte man maktens sprog.

I dag kan vi en sjelden gang hore nynorsk eller nordnorsk dialekt i kabinen. Men de fleste formularer i flyspraket b?rer fortsatt preg av beste vestkant. Derfor er det ekkelt og uutholdelig, s?rlig nar det blir kverna om og om igjen, uansett om flyet gar til Kobenhavn eller Sogndal.

Tilbake til Gerhardsen, Bratteli og spraket. Det blei fortalt ei historie om at de to en gang i trettiara skulle gjennomga Arbeiderpartiets prinsipp-program. Pa forhand hadde de fatt tilbakemeldinger om at arbeidervelgerne ikke forsto hva som sto i programmet, og at det var formulert i «maktas sprak», med mange substantiviske konstruksjoner fra det gamle dansk-tyske «futespraket». Dette ville de to gjore noe med. De allierte seg med den unge Helge Sivertsen, som oversatte programmet til nynorsk Deretter tok de to og oversatte det tilbake til bokmal! Na var teksten enklere, meir verbal, dvs. stilen var meir i pakt med muntlig norsk tradisjon. Om velgerne forsto programmet, sier historia ingen ting om. Men DNA vant i alle fall valget.

Den gangen var alle tyskprega ord av «anbehetelse» typen n?rmest bannlyst i nynorsk. Sivertsen matte derfor ta i bruk «fornorskingsordlista» som den hette, og finne «avloysarord» eller helst skrive setningene om til meir muntlig stil. Det var det siste som gav best resultat nar teksten blei fort tilbake til bokmal.

I dag blir mange «anbehetelse-ord» sluppet inn ogsa i nynorsk. Det er ikke lenger sa mye bruk for «fornorskingsordlister» av den gamle sorten, dersom man bare er ute etter a unnga feil.

Men de som vil skrive godt sprak, uansett nynorsk eller bokmal, kan nyttigggjore seg den store synonymordboka «Med andre ord» av Magne Rommetveit (NKS-forlaget 1993). Den gir framifra hjelp til a bruke Gerhardsens og Brattelis geniale oppskrift. Vi vil si det sa sterkt at uansett sprakform finnes det ingen ordbok som overgar denne nar det gjelder a gjore spraket klarere og mindre jappe-byrakratisk.

Fra for kjenner vi en del folkemalsformer som har slatt ut plattysk futesprak: «Overensstemmelse» er nadelost blitt til «samsvar», «skrivelse» til «skriv» og «beskjeftigelse» til «sysselsetting» eller «arbeid». Av nyere dato er «stoda» blitt et alternativ til «situasjonen», og «rolp» avloser «uartikulert tale».

Men i Rommetveits bok er dette bare smabiter. Pa 600 sider plukker han saktmodig fra hverandre herskernes sprak i Norge. Utvendig sett er boka l?rd, torr og kjedelig. Men man skal ikke bruke boka lenge for den blir en besettelse: Hvordan kan vi unnga de avstandsskapende flosklene, og etablere et n?rt, folkelig og demokratisk sprak?

Dersom vi gjor en «bestrebelse» pa dette, kan vi erstatte ordet med «freistnad, forsok, strev, slit, strid, umak, iherdig (malretta) arbeid, id, innsats, kamp, tiltak». V?rsagod forsyn deg!

Rommetveit tilbyr her elleve «avloysarord». Mange av disse orda krever at setningen skrives om til meir muntlig stil.
En urban-purist vil bli skremt av en slik norsk multikulturalisme. Han vil febrilsk leite etter noe engelsk i stedet, og hevde at sarte barnesjeler ma spares for Rommetveits monumentale parafrase over norske ord og uttrykk. Derfor vil han klistre pa den sensurens mest oppfinnsomme merkelapp: «Spynorsk».

Men de som gir faen i jappenes sprakpoliti, bor skaffe seg Magne Rommetveits livsverk. Det er ei alternativ gullgruve for oss som ikke onsker a l?re sprak i flykabinen og kultur pa Oslo Bors. Og som helst vil ha velv?re i stedet for bekvemmelighet.

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!