Når den ny lin blomstrer

: Nei, det er ikke en skrivefeil for Bjornsons siste og ganske patetiske drama fra omkring forrige hundrearsskifte. Det er noe som skjer akkurat na, midt i oktober 2000. De vakre, bla linplantene i hagen, som etter hageboka skal v?re ettarige, og som allerede for en maned sia gjorde sine trillrunde frokapsler klare for vinteren, har na begynt a sette nye blomster. Varme vinder fra sor har aktivert hormoner som var lagt pa varastyre, og sevja har steget en gang meir enn naturen egentlig har gitt loyve til.

Alt skyldes den milde oktobermaneden, og den skyldes igjen den globale oppvarminga.

Nar vi gar i skjorteermene ned til den vesle elva, i sol og tolv varmegrader, blir inntrykket forsterka. Rolig siger elva fram mellom de siste gronne oretr?rne, med gult lauv i fanget og sma, soltindrende lyder over de glattslipte steinene. Dette en en dobbel sondag, pa en mate. «Klukkesundag», som Tarjei Vesaas kalla det i ei lita perle av ei novelle.

Langt nede i Sveits og Italia broler elvene, og fjellsidene raser ned. Men her er det stillhet og fred, bare den fjerne duren fra europavegen nar oss.

Veden er stabla, avlinga er i hus. I butikken far du Akero og Aroma. Det er snart de eneste delikatessene som folger kalenderen. Oktoberrose far vi jo heile aret.

Nei, forresten, ogsa steiksilda er pa plass akkurat nar mandelpoteten er pa det beste. Den velsigna silda, som berga Fattig-Norge i sa mang ei matknipe. Sammen med poteten forte den til sterk folketilvekst. Slik at mange av oss matte dra fra norske stuttorv-teiger til det flate USA, der vi akkurat som israelerne fortrengte de sakalt ikke-eksisterende urinnbyggerne, og var med a skape verdens mest aggressive og dodbringende ego-kultur. Men det skal silda slippe a ta ansvar for.

Og akkurat na er Madeleine Albright og Ariel Sharon langt borte. Akkurat na praktiserer vi det som kalles «downshifting» pa natosk. «Ro og trivnad» pa norsk.

Dag Jorund Lonning har en sv?rt velskrevet og oppsiktsvekkende artikkel i siste Syn og Segn om dette. Han er antropolog, og forsker pa et prosjekt i Hordaland fylke som heiter «rekruttering av ungdom til landbruket». De fleste vil tru at det ma v?re et s?rdeles deprimerende forskingsarbeid. Men det fant Lonning ut at det ikke var. For til sin forbauselse observerte han at 61% av de kommende arvingene til gardene i Hordaland kunne tenke seg a overta garden etter en periode i byen. Enda meir overaskende var det at 27% av byungdommen sa at de kunne tenke seg a bo pa bygda dersom de fikk velge fritt, og 14% kunne til og med tenke seg a bli bonder! I begge tilfeller kom trangen til bygdeliv nar de skulle stifte familie.

Men bare 12% av odelsarvingene vil bli bonder pa den «gammeldagse» strukturrasjonaliserte maten. Det de onsker, er et liv der garden meir er en livsstil enn et inntektsgrunnlag. Len deg tilbake og smil, Ottar Brox!

Men dette er kanskje et kortvarig, s?rnorsk fenomen, slik som den «gronne bolgja» pa syttitallet? - Nei. Det samme skjer i Sverige. Na vokser bygdene pa ny, ogsa i nabolandet vart. Og det er «glesbygden» som vokser, ikke tettsteder og regionale sentra. Forskerne fikk hakeslepp da de oppdaga det, og de matte finne pa en ny fagterm for det de sa. Na kalles det «polarisering». Det betyr at de som velger a bo pa bygda, vil ha mest mulig bygd for pengene.

Derfor, sier Lonning, er det febrilske maset om a etablere «minibyer» rundt i tettstedene, med barer, cafeer og diskotek, et misgrep. Pa basis av forskingsresultatene anbefaler han en strategi som han kaller «reindyrking». Det betyr at eventuelle innflyttere ikke skal presses inn i byggefelt med tomter pa 600 m2. I stedet ma bygda tilby ledige smabruk, store tomter, eller til og med oppmuntre til a etablere det gamle klyngetunet.

Han sier at mennesker som lever under den nye individualismens faner, soker tradisjonelle verdier som husflid, treskurd og tradisjonell foredling av matvarer. Kunnskaper som det industrielle samfunnet domte til soppelhaugen, gjenoppstar i kombinasjon med moderne IT. Nylig meldte Aftenposten at den bittelille avsides fjellbygda Modalen - en av Norges minste kommuner - er «det norske Silicon Valley». Men betingelsen for at dette kan skje, er at bredband blir utbygd til breiband - altsa at denne ressursen ikke blir en s?rrett for byenes IT-overklasse. Men forelopig har var statsminister fra Vestkanten og var gitarklimprende tante Grethe fra det sentrale Bergen overlatt denne hogteknologiske havresekken til de storste bukkene. Breiband forutsetter samfunnsstyring og solidaritet med utkantene. Ikke alle kommuner har Modalens kraftmillioner a ta av. Linen blomstrer pa ny. En gang var den grunnlag for en avansert bygdekultur. Hva na?

TVI
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Når den ny lin blomstrer

drama

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!