Hoflig banka han pa dora i nr. 21, og sa pa gebrokkent norsk med ringeriks-aksent: «Mitt navn er Leo Bronstein, ogsa kjent som Trotskij. Kunne jeg en stakket stund fa komme inn i Deres avis og nyte godt av duften fra de siste revolusjon?res blytyper og trykksverte?»

Men redaktoren fnos og sa: «Vi vil ikke kjennes ved Dem, min herre. De er en renegat. Dessuten gar alt pa data her inne. Vi skanner slike som Dem og brekker Dem om, skal jeg si Dem. Nei, dersom De vil spoke, ma jeg be Dem ga utenfor!»

Det siste var et sitat fra en tidligere sv?rt sa profilert president pa Dagbladets tredjeside.

Seinere har det kommet noen kritiske roster mot denne avvisningen. Man peker pa at Bronsteins bitreste motstander, en georgier ved navnet Djugashvili, har fatt lov til a spoke pa side 16 noen fa ganger, enda han klart gir uttrykk for at redaksjonen er en gjeng av revisjonister. Bronsteins forsvarere har dessuten et meget godt poeng nar de sier at en viss avis i Frihetens tidligere gate, Gronlandsleiret, n?rmest har gitt Djugashvili permanent oppholdstillatelse, sjol om han nodig vises fram for offentligheten.

Hvorfor kan ikke Bronstein fa spoke pa side 16 i var avis en gang i blant? Spokelser kan bare manes vekk ved a snakke apent om dem. Hvis de forties, siver de inn gjennom gamle kjellere, eller opptrer i postmoderne form som datavirus. Dessuten kan gespenster som ikke luftes ut, skremme bade lesere og skribenter fra avisa.

Det vil vi ikke like. Det er meir akseptabelt for oss notoriske revisjonister a bli skjelt ut med en v. Vi foretrekker derfor herv?rende avis framfor Djugashvilis allierte.

Nar vi kaller oss revisjonister med god samvittighet, kommer det av at det har skjedd noe pa atti ar. Ikke bare at blytypene er borte; okonomiske og ikke minst okologiske og teknologiske endringer har fort til at samfunnets basis ikke lenger er den samme som i Marx`, Uljanovs og Bronsteins tid. Men det viktigste bestar: Klofta mellom fattige og rike mennesker er vel sa djup som tidligere; den er bare flytta i geografisk posisjon og etnisk fargeskala.

Derfor har ogsa de borgerlige media sine gespenster; de som hevder at det ikke lenger finnes noen klasseforskjeller. Slike spokelser gar lys levende rundt pa byens cafeer med c. Noen av dem handler med, skriver om og forbruker penger, penger penger. De fantes ogsa i Bronsteins og Djugashvilis tidsalder. Vi har sett dem udodeliggjort av Sverre Wilberg og Willie Hoel som Bor Borsons kompanjonger Zolen og Maanen.

Andre utroper seg til guruer for det sakalte «postmoderne samfunnet». De er liberalister som ikke forstar hvilke lidelser de godtar og understotter. Slike folk har eksistert innen verdens overklasse til alle tider. Som Brecht sa det en gang: «Det Gamle kom og kalte seg Det Nye». Han sa det om en viss bartemann som var hypermoderne for sytti ar sia. Ogsa han spoker i dag; men hans farligste gjenferd har klokelig fjerna barten. Av og til har han ogsa foretatt kjonnsskifte, i skikkelse av en kvinnelig tyrkisk statsminister eller en nav?rende amerikansk utenriksminister.

Ogsa for sytti ar sia var det mange som ikke skjonte hvor fienden sto. De skjonte det knapt da han sto i landet. Sa hvem som banker pa Aftenpostens og Dagbladets dorer i nattens mulm og morke, kan vi jo bare gjette pa.

Men var tids mektige media trenger for sa vidt ingen avdode gespenster. Tyrkia, Kroatia, Israel og USA leverer autentiske nalevende frontpersoner for de som vil gjenskape trettiaras «kamp mot bolsjevismen».

Tilbake til var forhutlede venn Bronstein, som motte stengt dor i Helgesensgt. 21. Vart standpunkt til episoden er dette: Ved a nekte fyren innpass, gjor vi han langt meir betydningsfull enn han egentlig er. Derfor oppfordrer vi var redaktor til a gi folgende svar neste gang han dukker opp fra Bjerkelundens hostmorke: «Herr Bronstein - dersom De skal spoke, sa gjor det pa side 16».

TVI