Og det er faktisk ikke sa langt unna sannheten. For en bekar er en ver eller v?r, altsa mannen til soya, som igjen er mor til de sma, sote lamma. Og han lukter, spesielt nar han er gra. Da er han sexy. Og det er bade urbant og moderne, det!

Sigurd Nordlie har redigert fra grabekar til grautol og fra griug til grjalen. Mens Olaf Almenningen har ansvaret fra gro til grunke (Rokke er kanskje inni der et sted?), og Laurits Killingbergtros innsats spenner fra grav til grevvol. Griug betyr tidlig oppe om morran, men hva er grjalen? Jo, det betyr akkurat det samme, - det forste i Sigdal, det andre i Setesdal. Og grevvolen holder du i nar du graver i den skrinne jorda langs Sognefjorden. Men hva i alle dager er det for et mystisk verk vi sikter til?

Jo, det er et nytt hefte av «Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemalet og det nynorske skriftmalet.» Band IV, hefte 3. Norsk Ordbok er Norges mest ambisiose og langvarige ordboksprosjekt. Det blei patenkt i tjueara og pabegynt i trettiara. Da var det tenkt a bli pa to-tre bind. Krigen lagde rot i systemet, og etterpa blei ambisjonene storre. Na skulle det bli ti-tolv bind. Det forste bindet kom i 1966, og hette «doktrin?r». Det sa tort og saklig ut. Tolv ar etterpa kom andre bind, «dokument - flusken», og da begynte det a bli spennende. Men det var forst med tredje bind i 1994, «flusker- gigla» at det tok av og blei uimotstaelig. For hva i himmelens navn er «flusk»?

Nysgjerrigheta er en urmenneskelig andskraft, og den fikk oss til a abonnere pa verket. I og med at skriftstyret na snart gir ut bind fire, er det mulig at verket er ferdig omkring 2015, hvis Gud rar og ikke Hagen. Det er derfor mye som tyder pa at abonnementet kan ga i arv til vare etterkommere. Det vil de ikke angre pa!

Na har vi pint leseren lenge nok, sa han skal fa vite det: «Flusk» betyr hardusk i Hallingdal og Hedmark, og flisete og flassete har i Roldal. «Flusken» og «flusker» betyr rufsete og fjonete. I overfort betydning kan det brukes om stov og snofnugg pa Voss. - Aha!

«Gigle» brukte vi da vi var unger. Da balanserte vi pa farlige ratne trestammer over mystiske bekkefar. Eller vi bygde hus av fyrstikker eller treklosser , som trua med a falle ned. «Gigle» betyr «a ha darlig balanse». Det er i grunnen godt at det ikke kommer meir enn ett lite hefte i aret av denne ordboka. Det er nemlig stappfullt av eventyrlige opplevelser for den som er ute etter spennende nyfunn i vart eget sprak. Det tar tid a lese et hefte av dette verket.

Pa vegen gjennom siste hefte er vi innom Alf Proysens Grautgramsen, Grand Prix og gratangs-finn. Den siste kategorien reserverer vi til kvinnefotballens Per Hogmo, og vi veit han vil oppfatte det som en ?re. Det er fem sider om ulike sammensetninger med graut, og fire sider med grov. Dette oppfattes nok pa Aker Brygge som avslorende typisk for norske bygdesamfunn. Men det er bare ei side med gru, og ordboka bekrefter det positive i at Ali kaffe kurerer gruff. Og «gronskolling» er kanskje Joschka Fischer?

Den suverene vinneren i heftet er «grunn», som med sammensetninger fyller 32 sider! Det sier litt om hva dette verket bygger pa, og hvor rikt og fulltonende norsk talesprak er. Vi venter i stor spenning pa neste hefte. Der vil vi fa bade grabein, graling og gratekoner. For ikke a snakke om Hagen, harme, hagle og hast. Vi gleder oss allerede!

Men hvorfor bruke tid og andskraft pa noe slikt som dette, nar verden star framfor okende forskjeller pa fattige og rike, sult og sjukdom og okologisk destruksjon? Hva med flusk og grjal nar NATO planlegger ny krig mot Serbia? A jo, det er en sammenheng. Nettopp ved sin langsomme og saklige tyngde representerer Norsk Ordbok et levende og slagkraftig alternativ til det raske, lettvinte og overflatiske i var moderne - les: amerikanske - kultur. Norsk Ordbok er virksomt antistoff mot var tids truende kommersielle hjernesvinn. Derfor er det ei farlig bok for makthaverne.

TVI