Krigskirurgen Hans Husum viser oss krigenes grusomhet og ønsker å avsløre kreftene som står bak. Skjult for offentligheten jobber krigsmaskinen kontinuerlig.
På tampen av fjoråret kom boken «Skjult – ny krigsmaskin», den norske oversettelsen av Hans Husums bok «Stealth. The New War Machine», som ble utgitt i 2016. Boken er i stor grad bygd på videomateriale som ble brukt i dokumentarfilmen «Til siste skanse» (engelsk tittel «Nowhere to Hide»), som gjennom 5 år følger den irakiske sykepleieren Nori Sharif i det farlige området som går under navnet «Dødens triangel». Filmen ligger fritt tilgjengelig i NRK-arkivet.

Hans Husum har arbeidet i 40 år som krigskirurg og er en internasjonal kapasitet på fagfeltet. Han har doktorgrad i krigsskader og har skrevet fagbøker om emnet som er oversatt til 12 språk. «Skjult – ny krigsmaskin», er basert på førstehånds erfaringer fra krigsmarkene i bl.a. Afghanistan, Irak og i Gaza. 
Etter fire tiår har Husum konkludert med at «kirurgien, å bøte sprengte kropper, har blitt meningsløs. Skadene er for stygge, og køene er for lange. De i den andre enden er så sterke.» En grusom og deprimerende konklusjon. 

«For brutal» for de store forlagene
Husum forteller meg at han var i kontakt med mange forlag for å få boken utgitt. Han tok runden til de store, engelske venstreforlagene, men forgjeves. Tilbakemeldingen var at boken var «for brutal». De så kanskje ikke et kommersielt potensiale? Til slutt ga The Other Press i Malaysia ut boken, et forlag som publiserer hovedsakelig muslimsk litteratur. De norske forlagene var heller ikke begeistret. Endelig var det Forlaget Rødt! som sa ja.
«Skjult - ny krigsmaskin» er en meget forseggjort bok. Ja, som bok (produkt) er den lekker, layouten er luftig, teksten er som regel plassert i korte kapitler eller avsnitt på en side, på den motsatte er det gjerne et bilde eller kryssreferanser til andre steder i teksten. 

Det er lett å skjønne at boken er resultat av tiår med observasjoner, refleksjoner og personlige notater gjort i felten. Teksten er skåret til beinet (kirurgisk presisjon), alt overflødig er borte, det som gjenstår er en skildring av konsentrert ondskap. Til tross for at bokens tekstmasse ikke er voldsomt omfangsrik rommer den et vell av innsikt og (vil jeg tro) ny kunnskap om krigens grusomhet. Tittelen hinter om at målsettingen er å avdekke noe som ikke ligger åpent i dagen, lett tilgjengelig for alle. Husum ser bak krigen, han leter etter kreftene som styrer det hele. «Studiet av den nye krigsmaskina er som å avdekke en mosaikk med uendelig mange «tesserae» - fargerike glassbiter …» 

Les mer i Friheten