Jeg var så heldig å ha en positiv og oppmuntrende norsklærer på ungdomsskolen sier en blid Lise Marie Johansson, nybakt forfatter. Allerede på ungdomsskolen bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle skrive en bok. Mange års drøm er nå blitt virkelighet for den 53 år gamle forfatteren, som nylig debuterte med romanen «Lillian B».

Prosessen med å skrive boka startet for alvor for fire år siden. Etter et par år stoppet arbeidet opp. En pause og et par skrivekurs var nødvendig for at arbeidet med boka skulle komme på skinner igjen, sier Johansson til Friheten. Da utkastet til manuset forelå, valgte jeg å» barbere» det forteller forfatteren. Hun forteller videre at det var et bevisst valg at ingen av kapitlene har titler, selv om kapitlene hadde arbeidstitler under skrivingen av romanen. Det var også et valg fra min side at vi ikke følger Lillians liv i kronologisk rekkefølge, fortsetter hun. Da får jeg bedre fram hvilke konsekvenser overgrep og omsorgssvikt kan ha. Det vil også være lettere å kunne tolke historien om Lillian som flere enkeltstående historier, om leseren kommer fram til det. Jeg hadde diskusjoner med forlaget om dette valget, og sammen kom vi fram til at denne måten å gjøre det på ble en god løsning.

Forfatteren forteller at hun med boka ønsker å sette fokus på overgrep og omsorgssvikt, men også bidra i debatten om samfunnets ansvar for dette. Selvfølgelig handler ikke hovedpersonens valg og væremåte alltid om at det nødvendigvis er en konsekvens av forhold i barn- og ungdomstida. Personlighetstrekk vil også noen ganger spille inn.

Lise Marie Johansson trekker fram samarbeidet som hun har med forlaget LIV. Hun legger vekt på den gode oppfølgingen fra forlagets side, og sier at hun føler seg trygg på at hun i et lite forlag blir sett på en helt annen måte enn om hun hadde samarbeidet med et stort forlag. Forlaget har også fokus på at debutanter skal få mulighet for å kunne gi ut bøker. Boka er sendt til innkjøpsordningen, noe som viser at forlaget har tro på romanen sier Johansson.

På spørsmål fra Friheten kan Johansson fortelle at hun har kommet godt i gang med en ny bok. Den vil handle om et forhold som starter bra, men som over tid utvikler seg til å bli problematisk for den kvinnelige partneren i forholdet. Jeg tar sikte på å ha manuset klart i april 2017, og utgivelse på høstparten sier hun.

Det er ingen lett oppgave å nå fram som forfatterdebutant sier Johansson. Det er noen få store forlag som dominerer. Små forlag har ikke så solid økonomi, og det gjør det utfordrende å gjøre bøkene kjent for leserne. Vi er derfor mer avhengige av at avisene er villige til å omtale boka. Det kan føles tungt når henvendelser ikke besvares. Det kan selvfølgelig ikke forventes at aviser og tidsskrifter omtaler alle nye bøker. Men et høflig svar skulle ikke være for mye forlangt. Jeg setter derfor veldig pris på at Friheten har besvart min henvendelse på en positiv måte. Og jeg er glad for at dere både omtaler boka mi, Lillian B, og ikke minst at avisa også bruker spalteplass på et intervju.

Avslutningsvis forteller Lise Marie Johannson at hun sendte et eksemplar av romanen til sin norsklærer fra ungdomsskolen. Han ble overrasket, men også glad for at hans tidligere elev hadde fulgt rådet han hadde gitt for snart 40 år siden. Du må skrive du Lise Marie!

Bokomtale

LILLIAN B, LISE MARIE JOHANSSONS DEBUTROMAN

Lise Marie Johansson er utdannet lærer, men har også i flere år hatt ledende stillinger innen rus- og psykiatrifeltet. Med boka Lillian B. debuterer den 53 år gamle Johansson som romanforfatter. Vi følger hovedpersonen Lillian B. i ulike faser i livet. Hendelser fra barn- og ungdomstida som svik, omsorgssvikt og overgrep preger hovedpersonens voksne liv.

I romanen tas vi med fram og tilbake i Lillians liv. Forfatteren velger å gi oss glimt av hendelsene som har satt preg på hovedpersonens liv, og viser hvordan dette, ofte negativt, innvirker på Lillians liv i voksen alder.

Språket Johansen bruker er ofte kort og konsist. Hun evner å dra leseren inn i romanen ved å bruke et levende språk. «Hun tente en sigarett. Satte seg opp. Slang de høyhælte skoene bort i hjørnet. Reiste seg opp. Svøpte dyna rundt kroppen. Gikk bort til vinduet. Skimtet stranda og lysene fra Båtforeningens hus. På gressplenen, nærmere huset, den gamle prammen med buken opp. Så trist den så ut».

Det kan være utfordrende å endre språket når hendelser som ligner hverandre gjentas. Her lykkes Johansson ofte, men ikke alltid. Selv om språket er godt, så hadde mer tid til korrekturlesning vært på sin plass.

Forfatteren gir i romanen leseren flere muligheter til å tolke hendelser og setninger på flere måter. Lillians gode og trygge forhold som hun hadde til faren i barneårene trekkes fram flere ganger. Faren kastet henne opp i lufta og tok henne imot til Lillians store fryd. «Den skrekkblandede gleden som fosset nedenfra tærne og helt opp i hodet når pappa slapp, men fanget henne igjen og igjen. Aldri mistet han henne.» Dette kan selvsagt være en beskrivelse av det som skjedde, og intet mer. Men setningen «Aldri mistet han henne» kan også tolkes som noe annet enn at faren ikke mistet Lillian i bakken, nemlig at han for Lillian alltid framstod som trygg og beskyttende.

Forfatterens mål er åpenbart å fokusere på overgrep og omsorgssvikt mot jenter og kvinner, og at de langt fleste overgrepene skjer av personer som kjenner offeret. Romanen griper leseren. Der har hun lykkes. Romanen er forholdsvis kort. Flere av kapitlene hadde blitt enda bedre om hun hadde skrevet mer utfyllende. Hytteturer med kjæresten, her er det opplagt mulig å skrive mer. Det samme kan sies om studietida. Og ikke minst når Lillian etter endt eksamen arbeider som lærer i klasserommet.

Tittelen på boka, Lillian B, med undertittelen roman, gjør det nærliggende å tenke på at romanen kan være basert på hendelser som forfatteren har erfaring med fra sin yrkeskarriere. Ved å benytte ordet roman på forsiden, kan det også tenkes at hun vil møte en eventuell kritikk med å understreke at boka ikke har noen forbindelser med forhold som hun kunne ha blitt mistenkt med å kjenne fra tidligere yrker. Uansett, så er dette underordnet bokas budskap. Lise Marie Johanssons debutroman er en velskrevet bok. Den fortjener å bli lest.