Treholtsaken i dag
Det er i disse dager 20 ar siden 
Eidsivating lagmannsrett felte 
spiondommen over Arne Treholt. Det er 
mer enn noen gang grunn til a reise
sporsmalet om dommen var riktig.Av Steinar Aage Brenden

Nar vi leser Arne Treholts bok ”Grasoner” 
skjonner vi fort hvorfor hans skjebne ble
slik den ble. Helt fra barnsben av fulgte 
han sine egne veier, fra han som tolvaring
gikk pa toget pa Leira i Valdres for a ta 
sommerjobb pa Freia sjokoladefabrikk i
Oslo, til han var pa vei til et mote med 
Gennadij Titov i Wien den 20. januar 1984.
Hele boken er som en reise gjennom 
innen- og utenrikspolitikken de siste 40 ar.
Umatelig engasjerende. Undertegnede
ble ikke ferdig med boka for langt pa natt.


Alle som kjenner og har snakket med Arne Treholt er enstemmige, han 
er en likendes kar. Dette hadde han god bruk for som aktiv og utovende
politiker. Sammen med handels- og senere havrettsminister Jens 
Evensen oppnadde han resultater som enda huskes. Toppen var trolig
inngaelsen av grasoneavtalen med Sovjetunionen i juni 1977. Men 
ogsa havretten for ovrig, opprettelsen av tralfrie soner og 200 mils
okonomisk sone var viktige og skjellsettende saker for Norge. 
Radarparet Evensen

– Treholt ble popul?re, ikke minst blant fiskerne langs kysten i nord. De 
var malrettede og resultatorienterte politikere. Og det var det langt fra 
alle som sa med blide oyne pa. Det fantes dem som lurte i bakgrunnen
og som var ute etter a gjore slutt pa denne suksessen.

I 1979 ble Treholt oppnevnt til ambassaderad ved FN-delegasjonen i 
New York. Dette var et forsok pa a plassere han pa sidelinjen. Jens 
Evensen ble dommer i Haag. Men begge fortsatte a arbeide med 
utenrikspolitiske sporsmal. Ting som atomvapenfri soner og 
internasjonal nedrustning la for begge midt i interessefeltet. De var 
sentrale i arbeidet med a bevisstgjore opinionen, ikke minst gjennom 
redigering av to storre bokverk pa Tiden forlag, ”Atomvapen og 
usikkerhetspolitikk” og ”For det blir for sent”.

Pa begynnelsen av 1980 – tallet var den internasjonale situasjon kald 
som is. Ja flere ganger stod man pa randen av utbruddet av en atomkrig.
I denne situasjonen valgte Arne Treholt en uortodoks linje. Eller var den 
egentlig det? Mange andre norske politikere gjorde det samme. Dette er 
godt beskrevet i Bengt Calmeyers bok ”Forsinket oppgjor”.

Selvsagt var Arne Treholt uforsiktig. Han sier i ettertid at han kanskje 
skulle innviet flere om sin virksomhet. Det gjorde han altsa ikke. At han
foretok seg kritikkverdige ting er det ingen tvil om. S?rlig arbeidet for 
Irak, gjennom agenten Rahdi Mohammed var ureglementert. Her 
utarbeidet han egne rapporter som han fikk pengebelop for. Dette 
berettiger til en korreks i henhold til tjenestemannsloven. Nar det gjelder 
Sovjetunionen er ikke bildet sa opplagt. Motene foregikk apent, de var 
ikke konspirative. Storre pengebelop var ikke involvert, det dreier seg 
om godtgjoring av reiseutgifter og middager. Men maten Treholt gikk 
frem pa gjorde at han faktisk med litt arbeid kunne utlegges som en 
spion.

Problemene for overvakningspolitiet var mange, de hadde ingen 
beviser, bare indisier. Da Treholt var ved FN delegasjonen fra 1979 – 
1982 var han overvaket av FBI. De gjorde flere innbrudd i hans leilighet. 
Hans rikholdige hjemmearkiv ble finkjemmet. Men det gav ingen 
holdepunkter. I august 1982 var Treholt hjemme i Norge og hysj – 
tjenesten stod pa bar bakke. Hva gjores i en slik situasjon? Gjennom 
regjeringen Willoch geleides Treholt inn ved Forsvarets hoyskole. Her 
gar han vinteren 1982/83. Notatene han gjor virker i ettertid spredte og 
tilfeldige, han er ingen toppmotivert elev. Graderte dokumenter av verdi 
ble ikke utlevert. Med andre ord: Treholt fremskaffet ikke dokumenter
eller opplysninger av storre verdi for eksempelvis Sovjetunionen. Helt 
frem til arrestasjonen av Treholt greide ikke POT a hoste opp hoyt 
graderte dokumenter kompromittert. Under arrestasjonen hadde ikke 
Treholt papirer av stor verdi i vesken. Derfor stod man fortsatt med et 
problem.

I denne situasjonen blir pengene sa viktige. Hjemme igjen fra FN kjoper 
Treholt leilighet i Oscarsgate. Og POT velger na samme metode som 
FBI i New York, de leier seg inn i leilighet vegg i vegg. Nye lovstridige
innbrudd foretas. Det tas bilder av konvolutter struttende av dollarsedler. 
Senere er det fremlagt tvil, pengebeviset kan v?re fingert, altsa 
produsert i ettertid! 

I lukket rett star spionjegeren Ornulf Tofte og sier: Han var svak for 
penger og vakre kvinner…. Her er det vel bare alkoholen som mangler. 
Det ble gjort forsok pa a gjore Treholt til spion og syndebukk i en 
bestemt historisk epoke. Men det var han ikke. I boka forteller han 
hvordan pengene ble ervervet.

Hva er sa de mest graverende forhold i prosessen mot Arne Treholt? 
La oss bare nevne folgende:

1. Sammensetningen av lagretten
2. Oppnevningen av sakkyndige.
3. Forhandsdomming. (I pressen)
4. Berovelse av stilling og lonn for dommen er avsagt (Stortinget).
5. Mangelen pa bevis.
6. Ulovlige innbrudd i mistenktes hjem.
7. Fabrikkering av (penge)-bevis.
8. Manipulering av siktede (inn pa Forsvarets hogskole).

Dette er noe av det mest sentrale. 

Arne Treholt ble herjet med og utnyttet av pressen. Forhandsdommen
var der avsagt den 22. januar 1984. Etter dommen i lagmannsrett anker
Treholt pa stedet. Saken kommer for Hoyesterett, men etter kort tid 
trekker Treholt saken der. Han finner det hele hensiktslost. Han sitter 
fengslet fra 20. januar 1984 til 3. juli 1992, altsa 8 1/2 ar, den lengste 
soning for spionasje i Norge.

I sin siste bok forteller Arne Treholt noen episoder av mer personlig 
karakter. Langfredag 1984 sitter han i Drammen kretsfengsel og venter 
pa besok av sonnen Torstein 6 ar gammel. Han kommer ikke. De 
psykiske reaksjoner uteblir ikke, 2. paskedag er han kommet til 
selvmordstankene. Legehjelp er pakrevd. Endelig, 1 1/2 etter 
arrestasjonen, far han mote sonnen. Det er en rorende skildring som gar
en gjennom marg og ben.

I fengslet nedla Arne Treholt et stort arbeid for sine medfanger. Han 
ledet dem i fysisk trening og som tillitsmann talte han deres sak i tvister.

Arne Treholt har na sammen med sin advokat Arne Haugestad reist krav 
om a fa saken gjenopptatt. Men vi vet at dagens riksadvokat heter Tor 
Aksel Busch, en av aktorene fra lagmannsretten i 1985. Blant annet 
dette gjor at en ikke heller denne gangen skal gjore seg for store
forhapninger.

Arne Treholt er en skrivende mann. Han har en evne til a skrive 
engasjerende og interessant. Allerede i 1969 kom boka ”Marketakis og 
juntaen”, om milit?rjuntaen innsatt av USA i Hellas. Senere utgav han 
boken ”Fiskerigrenser og havrett” sammen med Jens Evensen. Etter 
fengslingen kom bokene ”Alene” og ”Avdeling K”. I 2004 kom sa
selvbiografien ”Grasoner”. Dette er et verk pa n?r 500 sider, en 
personlig skildring, som like mye som en biografi er en historiebok. Ja
den er enda mer, det er en bok av stor litter?r verdi.

Arne Treholt: Grasoner, 
Gyldendal 2004 (Pocketutgave 2005, pris kr 99,-)
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering