BOKOMTALE

«En Fortiet historie», Jan Magne Arntsen, Piren Forlag 2018, 307 sider

Forfatteren Jan Magne Arntsen har skrevet en imponerende bok «den glemte historien om Gestapos største aksjon i Stavanger» under krigen. «Tjemsland-gruppa». Navnet ble brukt etter frigjøringen om en motstandsgruppe i Stavangerdistriktet da lederen for gruppa het Ferdinand Tjemsland. Det ble under landsvikersakene etter krigen benevnelsen på hele det kommunistiske motstandsmiljøet i området i 1942/43. Den hadde utgangspunkt i Stavanger Kommunistiske Ungdom (SKU). Den fikk etter hvert tilslutning fra NKP, AUF og Ap. Hele gruppa ble innfiltrert og revet opp av Gestapo i løpet av 4 måneder i 1943. Ti menn ble skutt, 130 menn og kvinner arrestert. Det var Gestapos største aksjon i Stavanger under okkupasjonen.

Boka handler om en fortiet historie med spørsmålene: Hvem var de? Hvorfor ble de dømt til døden? Hvorfor er historien om Tjemsland-gruppa fortiet?

Etter vel 60 års fortielse av Osvald- og Pellegruppa på Østlandet og motstandsgruppene i Trøndelag fikk de en del omtale i medier og en viss oppreisning. Kong Harald ga honnør til partisanene i Nord-Norge under krigen ved Partisanmonumentet i Kiberg 1992. Tjemsland-gruppa har vært ukjent for allmennheten. En skam og skandale. Forfatterens hovedintensjon er å få fram heltene i lyset og å gi dem den ære de fortjener i norsk krigshistorie.

På Eiganes Gravlund i Stavanger ligger 31 menn begravet i fire rekker på gravstedet for de falne under den andre verdenskrigen. I den første rekka ligger åtte menn som ble henrettet den 9. og 10. mai 1944. To til ble skutt. De var kamerater og norske patrioter som ofret livet i kampen mot okkupasjonsmakta. Alle tilhørte Tjemsland-gruppa og medlemmer av Norges Kommunistiske Parti (NKP).

Det hele startet med en studiesirkel om politisk ideologi og lønns- og tariffspørsmål. Studiesirkelen ble etter hvert involvert i spionasjevirksomhet bl.a. over Sola Flyplass. Rapporter ble sendt til London. Kommunikasjonen med NKP var vanskelig og gruppa opererte delvis uten kontakt med partiet sentralt. I mai 1944 ble en avdeling av Sabotasjeorganisasjonen (Saborg) som var en kommunistisk-dominert i Stavanger. Den gjennomførte vel 100 aksjoner, hvorav 25 i Bergens-området og 6 i Stavanger. I desember samme år ble den rullet opp av Gestapo i Bergen og Stavanger. Særlig NKP-laget i Sandnes spilte en stadig viktigere rolle i den kommunistiske kamporganisasjonen. I november 1944 sprengte de knottfabrikken i Hillevåg som var landets tørste knottfabrikk og halvparten av tyskernes forbruk av knott kom fra denne fabrikken. Knott (vedterninger) ble brukt til gassdrevne kjøretøy. Før året var omme ble to norske angivere skutt. Organisasjonen i Stavanger ble deretter kraftig svekket, men hadde spilt en viktig rolle p.gr.a. spionasje og rapporteringer og gjennom samarbeidet med organisasjonen i Bergen.

Fangene satt på Grini før de ble skutt i Trandumskogen. Flere av dem klarte å sende hjem brev med sine personlige følelser og oppfordringer til sine pårørende. Ingen angret sin innsats og var stolte over at de hadde kjempet for et «fritt og bedre samfunn».

«Vi dør i vissheten om at dere kjemper videre. En siste hilsen fra henrettede Rogalands-kamerater» var overskriftene i et felles brev fra de ni. Bevet ble gjengitt i NKPs avis «Friheten» den 26. mai 1945.

Videre:» Kamerater- videre fram for Marx, Lenin og Stalins lære. For et fritt og lykkelig Norge. Vi har ført kampen til siste slutt, for at vårt land skulde gjenvinne sin selvstendighet og frihet, så folket kunne bygge et nytt og bedre Norge. Vår kamp er endt, men saken føres videre fram av tusener av bevisste klassekjempere. Vi har holdt vår fane høyt og hverken trusler eller løfter har fått oss til å avsverge våre meninger. Partiets kadre er alltid å finne der hvor kampen er hardest og den høyeste ytelse fordres. Da og først da kan dere vente å vinne seieren for vår idé. Vi har ofret livet i denne kampen, men vi vet at dere vil føre kampen videre fram til seieren». Undertegnet:
Georg Osnes, Ferdinand Tjemsland, Arthur Waldemar Emanuelsen, Knut Haugneland, Nils Magnus Nilsen, Henry Viktor Larsen, Arnt Andersen, Ingvald Georg Nordbø, Martin August Johansen.

Les mer i Friheten