Der Untergang

LEDER
I dag finnes det i virkeligheten bare to meninger om migrasjonsstrømmen. Enten redder man mennesker i livsfare eller skal la dem dø. Det siste er første skritt mot barbari.
Dersom jeg forestiller meg at jeg bor i et hus med flere leiligheter og en felles hage. På grensen til vår eiendom går det en gate og tilfeldigvis forulykker daglig flere syklister med alvorlige skader. Ingen av oss i huset kan noe for at disse menneskene kommer til alvorlig skade og ingen har bedt dem å sykle forbi her. Kanskje er vi til og med meget i mot at de sykler forbi oss på denne veien. Men skal vi av den grunn kritisere naboen som ringer legevakta i en slik situasjon? Ville det være rimelig å sperre inne og straffe akuttlegen fordi han gjør en livreddende jobb. Kunne man forestille seg at man sto i vinduet i øverste etasje å se på alt og bare argumentere for og mot. Er det slik at det må ligge nok døde på veien at syklister lærer ikke å kjøre på denne veien.
Det er nettopp det som skjer i Europa. I dag finnes det to ulike meninger om man skal hjelpe mennesker i livsfare eller skal man la de dø.» Jo flere vi redder, jo flere er det som kommer,” blir det sagt høyt og ubeskjemmet. Dette er Listhaugs hovedpoeng i sin inhumane «løsning» å flyktningkrisen; som i Norge overhodet ikke er noen krise men fordommer og i reaksjonært folkedyp. Setningen leses daglig som hatefulle ytringer kommentarer på sosiale medier konstruert av en engstelig middelklasse, Man hører piskeslagene mot de som risikerer livet i Middlhavets bølger i offentlige kontorer og i selskapslivet. Listhaugs postulat får også lov til å snike seg rundt i korridorene i Stortinget.
Nylig sto kapteinen til redningsskipet «Lifeline» for retten på Malta Andre redningsskip blir hindret av kystvakter og EUs vaktbikkje Frontex i å dra ut på havet. Allerede i Tyskland presenterer Allianz für Deutschland (AfD) sine egne politianmeldelser mot de som hjelper. Det er Leger uten grenser, Redd barna, Røde Kors osv. Italias nye innenriksminister kaller redningsfolkene « ilandslepere» og lukker havnene for dem. Listhaug og Frp applauderer denne politikken. Det konservative partiet i Tyskland CSU, som er i regjeringen, spotter de overlevende og kaller dem «turister». Siden begynnelsen av dette året er 1400 mennesker omkommet ved grensen til Den Europeiske Union og de rikeste stater i verden og vinnere av Nobels Fredspris virker helt uberørte av tragediene. Hovedårsak; Ingen partier synes å ha noe å vinne politisk på det med unntak av de druknede. For NKP er en slik umenneskelig og populistisk holdning fremmed. Internasjonal solidaritet og hjelp til mennesker i livsfare er et hovedprinsipp i partiets politikk. Vi kan ikke påberope oss å stå for menneskerettigheter, humanisme og sivilisasjon samtidig som vi kriminaliserer redningsaksjoner for de som drukner. Noe vi kan oppleve på TV, Facebook og Twitter. Det dreier seg ikke om ulike oppfatninger om hvordan man skal omgås migrant- og flyktningestrømmen på, Det dreier seg ikke om at «man kan ikke ta i mot alle». Det dreier seg enkelt nok om et minstemål av den sivilisasjon vi bekjenner oss til. Den som holder på å drukne er verken flyktning, eller migrant, han/hun er verken afrikaner eller europeer, verken muslim eller kristen. Han/hun er et menneske som er i ferd med å drukne og vi må gjøre alt for å redde dem.
Deretter kan man selvfølgelig diskutere nytten av strengt kontrollerte grenser, overholdelse av Dublinavtalen, hvordan takle de samfunnsmessige utfordringene for de som reddes og hvor de skal få opphold. Men å la mennesker drukne foran øynene våre som et avskrekkende eksempel for andre har ingen mening. Det er første skritt inn i barbariet. Det andre skrittet er å føre rettssaker mot de som redder tusenvis av mennesker fra drukningsdøden. Det siste og tredje skritt er vår sivilisasjons undergang. Hører du Listhaug!